Den som vet hvordan fylkeskommunale visjoner blir til, vil aldri mer få en rolig natts søvn.

At Trøndelag blir ett fylke fra nyttår, burde de fleste ha fått med seg nå. Mindre kjent er det kanskje at Trøndelag har fått en flunkende ny visjon. Og jeg må innrømme at jeg har gruet litt for hva som ville komme. For når Sør-Trøndelag, med sitt smålåtne «Kreative Trøndelag» – skulle gå i kompaniskap med Nord-Trøndelags ikke akkurat beskjedne «Her alt e mulig - uansett». Ja, hva kan vi egentlig vente oss da?

Noe langt mer moderat enn fryktet faktisk. «Vi skaper historie» er visjonen for nye Trøndelag. Men den som tror at fylkeskommunen bare ordnet seg en ny visjon sånn i hui og hast, kjenner fylkeskommunen dårlig. Den som vet hvordan pølser og politikk lages, vil aldri mer få en rolig natts søvn, er det noe som heter. Det samme kan nok sies om fylkeskommunale visjoner.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Politikernes to tunger

Visjonsprosessen tok to år og ble besluttet gjennomført i seks faser. I saksframlegget står det utførlig beskrevet: 1. konseptutvikling. 2. Opplæring av veiledere. 3. Innspillsfase. 4. Q-metoden (hva er nå det, tenker du kanskje? Jeg kommer tilbake til den). 5. Utviklingsfase. Og til slutt. 6. Testfase. For meg som har vært bekymret for at de nye fylkene manglet oppgaver, er det godt å se at de gjør oppgavene sine grundig.

For å sikre bred involvering i prosessen, ble det rekruttert til sammen 37 veiledere. Dette var både interne og eksterne. Det er ikke hver dag fylkeskommunen får ny visjon. Ønsket om faglig forankring i trøndersk historie var et mål. Derfor ble opplæringa av visjonsveilederne gjennomført på Stiklestad. I Trøndelags vugge. Alt burde ligge til rette for en god prosess.

Og at prosessen ble både bred og omfattende, kan ingen komme fra. I perioden januar til april ble det gjennomført 32 workshops med til sammen 550 deltakere i ulike miljøer. Det ble også gjennomført en såkalt questback til alle fylkeskommunalt ansatte og elever i videregående skoler i Trøndelag, hvor de ble bedt om å gi tilbakemelding på verdiord for Trøndelag. Samme undersøkelse ble over noen uker gjennomført i resepsjonen i de to fylkeshusene, hvor besøkende ble utfordret til å svare. Til sammen er det gjennom dette arbeidet kommet inn 4275 innspill med til sammen 16 300 ord. Ord nok, skulle en tro. Selvsagt ble ikke dette bare kortet ned til en visjon sånn helt uten videre.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Når posten ikke lenger skal fram

For å bearbeide innspillene ble det i samråd med Mind (som driver med organisasjonsutvikling) tatt kontakt med NTNU Institutt for pedagogikk og livslang læring. Der kom beslutningen om å benytte Q-metoden for å analysere innspillene. Q-metoden har ingenting med melk å gjøre. Det er en metode for å fange subjektivitet i utsagn og hvor man kan avdekke tanker, meninger, holdninger, verdier, følelser og forståelse på en slik måte at nyanser og preferanser kommer tydelig fram, står det beskrevet i saksutredningen.

I utviklingsfasen ble det lagt til grunn at fylkeskommunen ønsker en visjon som er aktiv, inviterende, åpen, viser handling og kan brukes i alle miljøer. For hvem vil vel ha en visjon som er passiv, ekskluderende, lukket, viser stillstand og som ikke kan brukes noen steder?

I testfasen ble det gjennomført tre diskusjonsmøter med fylkesutvalget, administrativ ledelse, samt innhentet innspill og uttalelser fra intet mindre enn to faglige panel. I tett samarbeid med kommunikasjonsavdelingen.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Basert på dette grundige forarbeidet vedtok altså fylkeskommunen visjonen «Vi skaper historie» for nye Trøndelag. Vi kan derfor føle oss trygge på at vi går inn i nye Trøndelag med en godt forankret visjon å styre etter. Og fylkeskommunen har allerede innfridd sin del av løftet. Historien bak visjonen må sies å ha skapt en god historie.