Ordet nesten ingen våger å si uten forbehold

I skyggen av falske nyheter har 2017 vært et skremmende godt år for falske unnskyldninger.

Årets melodi: Elton John på Sverresborg i 2016. En av hans slagere fra 1976 blir dessverre stadig mer aktuell, ifølge vår kommentator som mener at falske beklagelser er et voksende problem.  Foto: Finn Walther

Saken oppdateres.

Elton John aner neppe hvor forutseende han var da han for 41 år siden ga ut balladen «Sorry seems to be the hardest word». Den britiske artisten har ofte vært forut for sin tid, og ga som kjent ut minnesangen for Diana av Wales over 20 år før hun døde.

Popartistens profetiske evner bør likevel ikke trekkes for langt. Det har bestandig vært vanskelig å be om unnskyldning, selv om det har vært perioder hvor det har vært bortimot vanlig og litt moderne å «legge seg flat», som det heter, etter en skikkelig tabbe eller overtramp i stort eller smått.

Sånn er det ikke lenger. Enten man kler seg ut som nazist, trekker fram Hitler som inspirasjonskilde, eller konfronteres med at man som kristelig partiledelse ikke har behandlet en ung, kvinnelig varsler særlig godt i en sak om seksuell trakassering, har beklagelsene fått en spesiell ordlyd.

Mange av vår tids unnskyldninger og beklagelser er rett og slett falske eller tvilsomme unnskyldninger: Frekt og enkelt går det ut på å ikke beklage noe som helst, men heller beklage andres opplevelse av utsagn, handlinger eller oppførsel.

Les også kommentaren «Hva skal vi egentlig med Peer Gynt?»

Det er vanskelig å tidfeste eksakt når denne bølgen av «falske beklagelser» startet, men Gerd-Liv Valla skapte et slags vannskille i mobbesaken med Ingunn Yssen i 2007. «I den grad noen føler seg dårlig behandlet, beklager jeg det,», sa LO-lederen. Hun beklaget ikke hva hun hadde gjort, men følelsene til Yssen.

LO-lederen måtte gå av på grunn av saken. De første åra etter ble det gjerne kalt «å ta en Valla» å beklage slik i norsk politikk. Som da Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete kom i hardt vær etter å ha skjelt ut Senterungdommens leder Sandra Borch i 2012. «Jeg beklager at Sandra opplever at hun ble skjelt ut», sa Navarsete.

Denne strategien ser ut til å være drillet av kommunikasjonsrådgivere, politikere og ledere av alle slag. Det kan se ut som om politikk er særlig hardt rammet. Nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kom med en slags forklaring til Vårt Land i 2013: «Sier man «det beklager jeg», så er det liksom kodeordet på at du er ferdig i politikken».

Nylig sto ungdomspolitiker for KrF, Julia Sandstø (20) fram i Aftenposten og fortalte om seksuell trakassering av en langt eldre mannlig partikollega. Etter kraftig kritikk mot partiets behandling av saken, uttalte generalsekretær i KrF, Hilde Frafjord Johnsen: «Jeg beklager hvis hun har opplevd at vi ikke har vært støttende nok.»

Jeg anbefaler å lese beklagelsen et par ganger. Hva er det partisekretæren gjør? Beklager hun at partiet ikke støttet den unge varsleren og tok saken alvorlig nok? Nei, hun beklager at den unge kvinnen opplevde det slik. I stedet for å beklage egen innsats, beklager hun offerets opplevelse. Sånn har det blitt.

Dårlig unnskyldning: Generalssekr Hilde Frafjord Johnson i KrF beklaget varslerens opplevelse.  Foto: Pedersen, Terje, NTB scanpix

 

Studentersamfundet i Trondheim havnet i det nasjonale mediebildet etter en temafest i november hvor vakter og bartendere var utkledd som nazister. «Dette var en fest som skulle ha temaet politisk ukorrekt, dessverre ble temaet trukket litt langt og endte opp med å bli støtende for noen», het det i Samfundets beklagelse, som tidsriktig beklaget at noen ble støtt, mer enn at noen var så tankeløse å kle seg ut som nazister.

Beklagelig nazifest. Bildet er hentet fra Facebook-siden til Studentersamfundet i Trondhjem.  Foto: faksimile

 

I helga gikk personalsjefen i Nordea i Danmark, som nylig har nedbemannet 6000 medarbeidere, enda litt lenger i et lederintervju med den danske avisen Børsen. På spørsmål om sine tre inspirasjonskilder trakk hun like gjerne fram Adolf Hitler som én av dem. Til en voksende mediestorm som denne uka fikk konsernets kommunikasjonsdirektør Claes Eliasson til å beklage slik: «Karens intensjon var å peke på hvilket stort ansvar man har som leder. Om ansatte og andre lesere av artikkelen har misforstått henne, er det sterkt beklagelig».

Elton Johns slager fra 1976 har dessverre sjelden vært mer aktuell enn i 2017. Falske beklagelser er sannsynligvis et større problem for nordmenn flest enn falske nyheter. Beste middel mot uvesenet er å peke oftere på det og ansvarliggjøre avsendere av tvilsomme unnskyldninger. Gjerne til lyden av en av de største og beste slagerne fra 1960, Brenda Lees udødelige signatursang «I'm sorry». Den viser at det er mulig å nå toppen også med ekte og dypfølt beklagelse.

Les også kommentaren «Ukulturen i kulturen»

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå