Kvinnene vinner når robotene tar jobbene våre

Tror du alle vil sitte ved en skjerm i framtidas yrkesliv? Nei, de fleste nye jobbene kommer i skoler, barnehager og omsorgsyrker.

Behovet øker: Vi får behov for flere dataeksperter, men det er først og fremst lærere og helsearbeidere som blir vinnerne på framtidas arbeidsmarked.Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Etter hvert som yrkesliv og dagligliv blir stadig mer digitalisert, skulle man tro at dataekspertene blir de store vinnerne på framtidas jobbmarked. Det stemmer bare delvis. En ny undersøkelse viser at det blir mange flere nye jobber i yrker der kvinnene tradisjonelt har vært i stort flertall.

I en ideell verden hadde vi hatt like mange kvinnelige som mannlige trailersjåfører og like mange mannlige som kvinnelige sykepleiere. Slik er det ikke, og utviklingen tyder ikke på at det blir slik i overskuelig framtid. Det betyr at unge kvinner har større sjanser for å få en sikker jobb enn unge menn. Vi får atskillig færre trailersjåfører de neste årene og mange flere sykepleiere og lærere.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Nå må vi få vite hvilke jobber som kommer

Forutsetningen for denne konklusjonen er at svenske Stefan Fölster har rett. Under NHOs årskonferanse tirsdag legger han fram en rapport med en engelsk tittel som kan oversettes slik: «Nye jobber i Norge i kjølvannet av den digitale revolusjon».

Fölster er en internasjonal kapasitet på spørsmål om arbeidsliv og ny teknologi. Han har blant annet gjort en tilsvarende studie i Sverige som vakte oppmerksomhet. Rapporten hans om utviklingen i Norge gir et viktig bidrag på et område der vi hittil bare har fått luftige antakelser.

Teknologioptimistene har stadig gjentatt at digitaliseringen vil skape en rekke nye arbeidsplasser. Noen av oss har svart at det stemmer sikkert, men det hadde vært fint å høre litt om hvilke arbeidsplasser som kommer, når så mange forsvinner.

LES OGSÅ: Statsministeren snakket om modernisering i årets nyttårstale

Noen mener én av tre jobber blir digitalisert i løpet av de neste 20 årene. I så fall forsvinner rundt 900 000 arbeidsplasser. Både med tanke på planleggingen av norsk skole og hvilke råd om yrkesvalg vi skal gi barna våre, må vite mer om hva vi skal jobbe med i stedet.

Hvis Fölster har rett, blir det ikke bruk for hundretusenvis av nye dataeksperter de neste 20 årene. Han mener den aller største veksten i antall arbeidsplasser kommer i skolen og barnehagen. Fölster anslår at det kommer nesten 57 000 nye arbeidsplasser på denne sektoren. Han mener dessuten at vi får 18 000 nye omsorgsarbeidere og 9000 i andre medisinske yrker. Totalt blir det nærmere 84 000 nye jobber i skole, barnehage og helse, en sektor der kvinnedominansen er stor.

Omsorg og læring lar seg vanskelig automatisere, og vi må selvfølgelig velge jobber der robotene kommer til kort. Kanskje fører utviklingen også til at vi får flere mannlige sykepleiere. Noe må gutta finne på når det blir mange færre sjåfører, lagerarbeidere og bygningsarbeidere. De aller dårligste framtidsutsiktene har butikk- og kontormedarbeidere.

LES OGSÅ: Flere gutter søker seg til helsefag

Selvfølgelig er det også lurt å utdanne seg i teknologiske fag. Rapporten mener vi de neste 20 årene vil trenge 24 000 flere programvareutviklere og IT-analytikere, nærmere 18 000 flere sivilingeniør og 10 000 flere ingeniører.

-Vi trenger håndverkere, og alle må skaffe seg digital kompetanse, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Deltakerne på årskonferansen hennes får nok å snakke om. Fölsters rapport forteller at automatiseringen fjernet 166 000 jobber i Norge i årene 2009 til 2014. Digitaliseringen skapte i denne perioden ikke mer enn 30 000 nye arbeidsplasser. Utviklingen må gå i en ganske annen retning de neste årene, hvis teknologioptimistene skal få rett.

Fölster påpeker også at selv om Norge har gode forutsetninger for teknologisk omstilling, er vi trege. Omstillingen har gått mye fortere i Sverige. Årsaken er sannsynligvis at vi i Norge har klart oss godt uten endringer. Oljeinntektene har gitt oss noe å flyte på. Gode tider er behagelige så lenge de varer, men ofte kommer det som kjent en sur svie etter den søte kløe. Gode tider skaper ikke omstilling.

I Norge har vi i mange år spurt oss selv hva vi skal leve av etter oljen. Nå må vi også finne ut hva vi skal leve av etter robotene. Begge spørsmål trenger bedre svar enn vi har fått hittil. I mellomtiden får vi trøste oss med at førskolelærere, lærere og helsearbeidere kan se lyst på framtida.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå