Nye Midtnytt er så kort at Alf Skille knapt rekker å rynke på brynene. Ikke rart det blir seerstorm når NRK skuffer de mest trofaste seerne til fordel for dem som ikke ser på.

Omlegginger i NRKs nyhetstilbud og programskjema på tv, skaper alltid reaksjoner. Den voksende proteststormen de siste ukene, etter omleggingen fra nyttår av distriktsnyheter på tv, er likevel noe mer enn et blaff fra det norske folkedypets skepsis til endringer. Vi ønsker jo stort sett at mest mulig skal være omtrent som før.

Sjelden har NRK truffet så dårlig med en omlegging, som i beslutningen om å kutte kraftig i ettermiddagssendingen på Midtnytt og andre distriktssendinger, til fordel for tre korte lokale nyhetssendinger på tv før Dagsrevyen, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt. Det er lett å forstå mange av de skarpe reaksjonene, i sosiale og andre medier, landet rundt.

Etter de første ukene framstår NRKs nyhetstilbud i og fra distriktene som merkbart dårligere. Egentlig er den siste omleggingen bare et nytt skritt i en utvikling i nyhetsdekningen i NRK som har pågått i flere år. Den innebærer at nyhetsdekningen på tv i økende grad preges av publikums vaner på internett. Det fører til at dekningen tilpasses små skjermer og mobiltelefon heller enn store tv-skjermer.

Kraftig kutt i reportasjejournalistikken i nyhetssendinger til fordel for reportere som intervjuer journalister, kommentatorer og maktpersoner på direkten eller rapporterer direkte fra Os etter avliving av en svane, gikk ganske ubemerket hen. Beslektet omlegging av distriktssendingene med færre reportasjer og kortere sendinger, har åpenbart trykket på den alltid latente sentrum-periferi-konflikten her til lands. Det har skapt et voksende opprør mot NRK, med massivt engasjement. Bortsett fra et og annet innlegg fra NRK-sjefer, er det svært langt mellom dem som forsvarer omleggingen.

Les også kommentaren «Sirkus for folket og kommunekassen i hundre år»

Det sier noe om NRKs posisjon og betydning for folk, at så mange reagerer svært negativt på omleggingen. Det spørs hvor smart det er av de ansvarlige for omleggingen å argumentere med at mange av seerne av distriktsnyheter fram til 2018 var over 50 eller 60 år gamle. At fornyelsen er nødvendig for å nå yngre – og indirekte mer attraktive – seere. Å skuffe sitt mest trofaste publikum til fordel for dem som ikke ser på, er en risikabel strategi for en rikskringkasting.

Endring i seervaner kan gi gode grunner for å justere sendeskjema. At TV-titting flytter seg til senere på kvelden, gjorde at den lengste sendingen til Midtnytt kl. 18.45 sto lagelig til for hogg, som utidsmessig. Å erstatte den med en sending kl. 18.55 som ofte varer under fire minutter, supplert med to omtrent like korte sendinger senere på kvelden, framstår som en elendig nyskaping hvor ingenting virker nytt og bedre. Tvert imot har omleggingen fått det gamle opplegget, som var av variabel kvalitet, til å framstå bedre enn det strengt tatt var.

Et godt argument for fornyelse av nyhetsdekningen i NRK er at distriktsredaksjonene i større grad bør prege de nasjonale nyhetssendingene. Så langt skal det godt gjøres å se at kortere og dårligere distriktssendinger har gitt mer slagkraftige nyheter fra distriktene i Dagsrevyen. De mer «Norge Rundt»-aktige distriktsnyhetene som før ble presentert i «Norge idag» har veket plass for nyskapningen «Norge Nå», som framstår som en anstrengt talkshowvariant av «Sommeråpent» på tur i Distrikts-Norge.

Hvis endringen av distriktsflatene på NRK gir mange flere avslørende, dagsordensettende riksnyheter fra Distrikts-Norge og trekker flere seere til nyhetssendingene på tv på alle plattformer, blir det lettere å forsvare omleggingen etter hvert. Når det neppe skjer, vil kritikken mot NRK sannsynligvis vokse. I sum har endringene for Midtnytt og trenden de er en del av konsekvenser for hva slags Norge vi møter i NRKs nyhetssendinger i og utenfor Oslo.

Les også: - Jeg mener det er en stor tabbe

Mer livesending og mindre reportasje passer godt til store hendelser og ekstremvær. Det krever mindre redigering, mindre forarbeid og gir mer radio på tv som lett kan sendes på alle plattformer. Baksiden er at det i mange tilfeller gir dårligere historiefortelling og mer ensformige bilder.

I det hverdagslige, kjedelige Norge fører det til at det sannsynligvis blir flere eksperter, journalister, politikere, ledere og talsmenn på TV, men enda færre vanlige mennesker. De sistnevnte får til gjengjeld plass som kuriositeter fra folkedypet, som rånerne fra Lillesand i «Norge Nå», direkte fra en bensinstasjon denne uka.

I stedet for en reportasje som forklarte den spesielle striden om en kommunesammenslåing på Vestlandet fikk vi tirsdag på 21-nyhetene en liverapport til tittelen «Smekkfullt på folkemøte om Kinn». Den var det umulig å skjønne mye av om man ikke kjente saken på forhånd, i løpet av de knapt to minutterne reporteren fikk til rådighet. Livedekning har nok kommet for å bli, men i mange tilfeller er det ikke til å bli stort klokere av.

Med sendinger så korte at det ikke er plass til værmelding, har det så langt vært mest korte reportasjer og gammeldags nyhetsopplesning i «nye» Midtnytt. Når de lengste innslagene sjelden kan strekke seg over 90 sekunder, trenger man ikke være over 60 år for å se at den siste fornyelsen av nyhetsdekningen til NRK framstår som et dårligere tilbud til publikum jo lenger unna Oslo man kommer.

Les også kommentaren «Ordet nesten ingen våger å si uten forbehold»