Saken oppdateres.

Når det koker som verst, er det alltid fristende å komme opp med noen kjappe og enkle løsninger. Det politiske Norge er lammet etter at metoo-kampanjen har vist det mange egentlig visste: Det finnes personer som misbruker sin makt og posisjon. I alle partier og i de fleste lag i samfunnet. Det er et sykdomstegn at så mange har sett bort, ikke reagert eller sagt fra om uakseptabel oppførsel. Slik har man stilltiende akseptert. Det grelleste eksemplet som er fortalt hittil er i Unge Høyre der man har tilpasset seg lederens adferd med å vokte på ham istedenfor å slå ned på problemet: Oppførselen hans. Det er smått utrolig at det måtte en kampanje til høsten 2017 for å skjønne dette.

LES OGSÅ: Slik vurderer politisk redaktør Tone Sofie Aglen regjeringa og de nye statsrådene

Jeg er likevel betenkt over noen av reaksjonene i kjølvannet av avsløringene. I går fikk jeg kaffen i vrangstrupen da jeg leste i avisa at Nidaros' nye, utmerkede biskop oppfordrer partier og organisasjoner til å lage retningslinjer, gjerne skriftlige, for sosial kontakt og sosiale settinger. «Hva slags forhold skal vi ha til hverandre? Hva er greit? Hvem er det greit å ta mer enn ett glass vin med og hvem er det ikke?», sa biskopen under sin nyttårstale. Intensjonene er helt klart de beste. Jeg håper likevel ikke løsningen er et samfunn der sosial kontakt må reguleres skriftlig.

Det betyr ikke at vi ikke skal ha kjøreregler. I arbeidslivet er det en ganske innarbeidet at sjefen holder fingrene unna sine ansatte og ikke blir den fulleste på fest. Jeg tror ikke sånt er nedskrevet noe sted, men sitter i ryggmargen hos en oppegående leder. Flere ungdomsorganisasjoner har regler om at man ikke skal «pule nedover». Beklager språkbruken som vanligvis ikke er en del av mitt aktive ordforråd, men dette er formuleringa som brukes. Det burde være en selvfølge, på samme måte som at man ikke serverer alkohol til mindreårige. Noe som for øvrig ikke er lov heller. Noen vil alltid synde mot de mest åpenbare kjøreregler, men der har vi alle et ansvar for å varsle.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

Flere har lansert alkoholkutt som en del av løsningen. Jonas Gahr Støre slo fast at Arbeiderpartiet ikke lenger skal spandere alkohol på partiarrangementer. Støre mener at alkohol er «elefanten i rommet» og visker ut grenser som fører til uønskede situasjoner. Han er ikke alene om å slå fast at alkohol er den såkalte elefanten. Det er vel heller ingen tvil om at overdreven alkoholbruk er et problem i enkelte miljøer. At alkohol kan få oss til å gjøre dumme ting, har mange av oss opplevd. Like fullt: Det er ikke alkoholen, men dårlige holdninger som er og blir problemet her. Det er disse holdningene vi må jobbe med. Da må vi ikke vanne ut metoo med å få det til å handle om alle andre ting enn nettopp det.

LES KOMMENTAREN: Utslitt av et vellykket liv? Det er best å innse først som sist at mange dager kun fortjener terningkast to.

Jeg har litt vondt av inntrykket som er skapt i mediene av politikernes ville liv med alkohol og sex. Dette er langt fra den virkeligheten jeg kjenner. Hverdagen er sakspapirer, bedriftsbesøk, reguleringssaker og endeløse kveldsmøter på kommunehuset med sur traktekaffe og i beste fall ei plastinnpakket vestlandslefse. Er det noe jeg unner disse sliterne, så er det to glass vin til middagen på landsmøtet. Og om noen av dem kjøper en øl i baren etterpå, så er det neppe problematisk, selv om det alltid finnes folk som ikke klarer å begrense seg. Til sammenligning tør jeg tippe at mye utroskap finner sted på seminarer, men det er neppe en løsning å slutte med seminarer for å forebygge utroskap. Noen blir sikkert støtt av dette, men for mange av oss er alkohol en positiv del av livet som i noen situasjoner hever den opplevde kvaliteten på både måltidet og det sosiale samværet.

HØR ADRESSEAVISENS KOMMENTATORER DISKUTERE METOO, REGJERINGA, CAMPUS OG UKAS KULTURTIPS I PODKASTEN OMADRESSERT

Jeg hører stadig det ymtes om at «metoo har gått for langt». Kampanjen er helt på sin plass, men da må vi også rydde bort det som ikke hører hjemme der. Metoo handler om maktmisbruk og trakassering, ikke om alt det andre trøblete som oppstår når mennesker møtes. Det må eksempelvis skilles tydeligere mellom moral og maktmisbruk. Det går an å ha dårlig sex som man angrer på, uten at det er overgrep. Man kan ha sex med folk man ikke burde ha sex med uten at det har noe med metoo å gjøre. Mange vil nok mene at det er bedre å utsettes for litt ubehagelig og klønete flørting enn aldri å bli sjekka opp i det hele tatt. Vi ødelegger for en nødvendig og viktig opprydding dersom metoo blandes sammen med tilsynet for høy moral.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Menneskelige relasjoner er kompliserte, og biologien gjør det ikke enklere for oss. Kvinner har en tendens til å falle for menn med makt, mens menn ser etter ungdom og skjønnhet, for å ta den råtabloide versjonen. Forskning viser at kvinner verden over tenderer til å velge litt eldre menn som generelt har mer ressurser og høyere sosial status. Når menn med posisjoner blir omsvermet av unge kvinner, bør det lyse en varsellampe. Det skyldes ikke nødvendigvis deres sjarm, og det må personer med maktposisjoner være seg bevisst på. Sosialpsykolog Mats Bendixen ved NTNU uttalte nylig til NRK at menn og kvinners seksuelle psykologi er forskjellig. Mannen synes oftere det er greit å ha tilfeldig sex og sier oftere «ja» til sex enn kvinner hvis de får sjansen. Professor i helsepsykologi, Bente Træen har i sin forskning sett at kvinner avviser med omsorg, fordi de ikke vil såre mannen. Kvinner kan derfor være utydelige på å avvise mannen når han flørter, mener hun. En viktig effekt av metoo-kampanjen er at kvinner har fått mot til å si klart ifra. Skal vi alle lære av dette, er evnen til å gi tydelige tilbakemeldinger avgjørende. Her har de politiske partiene sviktet.

Så finnes det heller ingen universelle regler. Følelser kan også oppstå der posisjoner, alder og maktforhold gjør det krevende. Den høyt skattede julefilmen «Love Actually» er en eneste lang framvisning i eksempler på metoo. Jeg tror dessverre det er langt vanligere at sekretærer og assistenter utnyttes av sjefen enn at de ender opp som et par. Det skjer nok helst på film at statsministeren forelsker seg i sekretæren og lever lykkelig alle sine dager. Men jeg vil helst ikke ha skriftlige retningslinjer mot det.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå