Den internasjonale Holocaustdagen blir markert i en rekke land i dag. Behovet for å minnes jødeforfølgelsene er dessverre blitt større de siste årene. Dagen må også brukes til å skape en klarere bevissthet om alle former for rasisme.

Holocaustdagen er vedtatt av FN og blir markert den 27. januar fordi det var 27. januar 1945 de siste fangene i konsentrasjonsleiren Auschwitz ble satt fri. Nazistene drepte mellom én og to millioner mennesker bare i denne ene leiren.

Historien om nazistenes ufattelige grusomheter må stadig gjentas. Nye generasjoner må bli klar over hva som skjedde, og det må ligge langt framme i bevisstheten hos oss alle. I Trøndelag blir dagen blant annet markert med foredrag på Trondheim folkebibliotek og med fakkeltog ved Falstadsenteret.

Man skulle tro at jødeutryddelsene en gang for alle hadde vaksinert oss mot jødehat og rasisme. Men antisemittismen har dessverre vokst i mange europeiske land de siste årene. Også i norske skolegårder er «jøde» blitt et skjellsord. Det er prisverdig at regjeringen i fjor iverksatte en handlingsplan mot antisemittisme.

Når antipatien mot jøder har vokst i Europa de siste årene, har det blant annet sammenheng med politiske og kulturelle motsetninger mellom jøder og muslimer. Israels politikk i Midtøsten har skapt mye motstand, men det statsoverhoder gjør, må aldri gå ut over en befolkning. Det samme gjelder islamistisk terror. Avskyelige handlinger hos et ekstremistisk, lite mindretall må aldri ramme en hel folkegruppe.

Holocaustdagen skal først og fremst minne oss om nazistenes folkemord. Samtidig må vi huske at enhver oppdeling av mennesker i kategoriene «oss» og «dem» er farlig. Holocaustdagen må også være en dag der vi tenker gjennom det som er rasismens røtter. Nazistenes holdninger om at noen mennesker er mindre verdt enn oss, burde vært utryddet for mange tiår siden. Dessverre finnes det spor av en slik mentalitet i de fleste av oss. Å tenke slik, er en menneskelig svakhet Holocaustdagen bør minne oss om og advare oss mot.