Prioriterer du karriere og «egentid», er du en dårlig mor. Jobber du deltid, er du et dårlig menneske.

Slik kan man grovt oppsummere to ferske debatter om kvinner, omsorg og arbeidsliv. Dette er ikke nye utspill, men det blir ikke mindre diskusjon av den grunn. For det er lite som fyrer opp kvinner mer enn når andre kvinner forteller oss hvordan vi skal organisere livene våre.

Toppleder Anne-Kari Bratten var den første som ristet oss ut av januardvalen. Hun er leder for arbeidsgiverforeningen Spekter, bekymret for verdiskapningen og mener kvinner må prioritere jobb foran shopping og egentid. Særlig lar hun seg provosere av kvinner uten barn i deltidsstilling. «De vil heller shoppe på CC Vest enn å jobbe», oppsummerte Bratten under NHOs årskonferanse. (Til orientering er CC Vest et kjøpesenter på vestkanten i Oslo.) Bratten selv har greid å gjøre karriere som fulltidsarbeidende mor uten vaskehjelp eller au pair. Men så har hun aldri trent eller vært på storbyferie med venninner heller.

Kvinner klikker av slike utspill. Deltidsarbeidende bruker ikke fridagen til å kjøpe nye pynteputer eller dra på spa. De pleier sin syke mor, holder styr på hjem, hytte, barn og fritidsaktiviteter mens mannen er på Nordsjøen eller jobber 200 prosent stilling som advokatpartner.

Kvinne i kamp: Spekter-leder Anne-Kari Bratten. Foto: NTB scanpix

Samtidig utløste Brattens ytring en haug av historier der modne karrierekvinner forteller om hvordan de for 20, 30 år siden greide det dagens deltidsarbeidende kvinner ikke makter. De turnerte en doktorgrad, en bøling barn og elendig barnehagedekning. Damer kan hvis de vil, si.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jeg får frysninger på ryggen når folk mener vi må lage retningslinjer for sosial kontakt

Men alle vil ikke. Ikke må de heller. For deltid eller heltid handler om både vilje og privatøkonomi. Eller som frisøren min enkelt oppsummerer det: Det handler om interesse.

Selv har jeg aldri jobbet deltid, verken før eller etter småbarn. Så har jeg vært tidsvis dritsliten og sur også. Tenkt at tilværelsen er en evigvarende arbeidsleir hvor et glass Aperol spritz på en fortauskafé kun er en fjern drøm. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg både shopping, egentid, deltid, hushjelp og en bemidlet mann. Men huslånet skal betjenes og pensjonspoeng opptjenes. Heldigvis synes jeg jobben er artig. Alle synes imidlertid ikke at jobben er gøy.

Sølje Bergman synes ikke jobb er det viktigste her i verden heller. I hvert fall mener skuespilleren og skribenten at det er klokt å prioritere barna foran alt annet. Hun fikk hakeslepp da hun leste en artikkel i VG om kvinner som dro tilbake til jobb når babyen bare var et par måneder gammel. «Egoister», slo Bergman fast i en kronikk i samme avis. Hun peker på at faretruende mange kvinner er altfor opptatt av karriere, trening og sosiale tilstelninger. Det går på bekostning av barna som mister sin hovedomsorgsperson – nemlig mor – ut av syne mens de er veldig små. Reaksjonene lot ikke vente på seg: Ta deg en bolle, Sølje! Det går bra selv om det er pappa som tar seg av babyen.

Kvinne i kamp: Skuespiller og skribent Sølje Bergman. Foto: NTB scanpix

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Alle vet at gjelden ikke blir mindre av å unngå postkassen.

Bergman er trolig motpolen til britiske Rachel Cusk som gjestet Norge i forrige uke. Hun har tidvis fått stemplet som Englands mest forhatte forfatter. Ikke fordi hun har vært spion for en fremmed makt eller fordi hun har drept en kattefamilie. Nei, hun er forhatt fordi Cusk i sine selvbiografiske romaner innrømmer at hun synes barseltiden og småbarnslivet var en prøvelse, et tap av frihet. I tillegg mener hun at ekteskap er grunnleggende urettferdig. Både enkelte litteraturanmeldere og publikum mente Cusk måtte ta seg kraftig sammen, makan til bisarr isdronning.

Ikke rart damer havner i spagat. Du bør helst være alt, en Dr. Jekyll og Mr. Hyde med pupper. Og mens vi sitter der utslitt i spagaten skal vi verken få kjøpe oss en myk pute eller bli smidige ved hjelp av egentid på yoga. Så kjedelig!