Arbeiderpartiet tåler ikke stort mer. Nå er det tid for å slutte rekkene.
Det ble en sjelden emosjonell opplevelse da Arbeiderpartiet møttes til ekstraordinært landsstyremøte i kjølvannet av metoo og Giske-saken. Partileder Jonas Gahr Støre begynte og avsluttet med det viktigste, varslerne. De har vist mot og stått fram med sine historier, selv om det har kostet. Selv om det er smertefullt for partiet nå, er det noe politikken vil vokse på. Dette er likevel ikke det eneste problemet partiet må løse.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det finnes ikke piller mot dårlig oppførsel
For å begynne med det som burde være det enkleste. Konfliktene i stortingsgruppa og blant de ansatte er et kapittel for seg selv. De mange lekkasjene vitner om et giftig arbeidsmiljø. Her har Støre en betydelig ryddejobb. Det handler om å bryte ned usunne fløydannelser, bygge tillit og bedre samarbeidet. At sekretariatsleder Hans Kristian Amundsen ga seg vil bidra til ro, men allerede har flere antydet at også partisekretær Kjersti Stenseng bør vurdere sin stilling. Dette er imidlertid konflikter som størstedelen av partiet er ganske uforstående og hoderystende til.
Giskes støttespillere har innsett at slaget er tapt etter at også sentralstyreplassen røk, men spørsmålet er om de slutter rekkene. Det burde de. Det betyr ikke at de skal slå hånda av ham. Det er når noen ligger nede at man viser hva vennskap betyr. Det betyr ikke at man skal blindt forsvare alle handlingene, snarere tvert imot. Her bør heller Giskes venner koste på seg litt selvransakelse.
Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken
En skal ikke være noe stor Giske-kjenner for å skjønne at han ville slåss for sitt politiske liv. Han har levd av og for Arbeiderpartiet nesten så lenge folk kan minnes. Derfor har det ikke vært enkelt å forstå hva som har vært Giskes strategi de siste ukene. Den enkleste og kanskje eneste veien tilbake for Giske virker å være å komme tilbake til arbeidet på Stortinget. Sakte, men sikkert jobbe seg tilbake. Han er en politisk kapasitet som burde være i stand til det. Slik har han mulighet til å gjenopprette sin tillit, slik Støre har sagt at han er velkommen til.
Derfor virker det smått uforståelig at Giske har valgt konfrontasjonslinja. Uansett hvor urimelig behandlet man føler seg, det fører sjelden noe godt med seg å dra inn advokater. Særlig ikke i politikken, og i alle fall ikke i Arbeiderpartiet. Flere av Giskes utspill i sosiale medier har provosert og skapt avstand til mange i partiet. På denne måten har han brent bruer og gjort det verre for seg selv å komme tilbake. Det er vanskelig å forstå rekkevidden av den mediestormen Giske har stått i. Derfor er kanskje ikke alt like rasjonelt. Støre ønsket i sin tale Giske velkommen tilbake etter sykmelding. – Vi kommer til å få stor glede av Trond Giske på Stortinget, sa han. Det bør Giskes venner konstruktivt bidra til, dersom de ønsker han vel.
LES OGSÅ: Politikerne viser destruktiv og dårlig ledelse
En viktig oppgave er også å se på hvordan hullet etter Giske kan fylles best mulig. Mange er bekymret for hva partiet mister med trønderen ute av partiledelsen. Han er en stor strateg og har vist at han kan vinne valg. Han har en god nese for hva folk flest er opptatt av og skjønner Arbeiderpartiets grasrot godt. Ikke minst har han troverdighet både i fagbevegelsen og distriktene. Dette er verdifulle egenskaper som partiet trenger. Mange frykter at dette vil svekkes med en partiledelse bestående av Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik. Det handler ikke om manglende tillit, men at et stort parti som Ap trenger bredde i ledelsen. Ulike politikertyper appellerer til ulike velgergrupper. Det er ingen tvil om at det lurer en reell sentrum-periferi bekymring bak mye av uroen i Giske-saken.
Hør Adresseavisens kommentatorer i podkasten OmAdressert
Jonas Gahr Støre kommer styrket ut av denne prosessen. Han framstår som en tydelig og trygg leder. Med sin nye autoritet bør han heller ikke være redd for å ta de vanskelige debattene. Valgnederlaget viser at partiet har en betydelig vei å gå for å gjenreise seg. Da kan helelr ikke problemene skyves under teppet. Støre kan trøste seg med at det store flertallet i partiet er luta lei av stridigheter, de klør etter å få konsentrere seg om politikk igjen.
Skal partiet komme dit, må problemer diskuteres åpent og åpne sår få gro.