Hvilken by er styggest, Steinkjer eller Stjørdal? Stjørdal, så klart. Den har ikke en gang et ordentlig sentrum.
De to største byene i det som tidligere var Nord-Trøndelag, har de siste dagene kranglet om hvilken av dem som er verst. Jeg har labbet rundt begge steder i flere timer denne uka og er ikke i tvil: Steinkjer sentrum fungerer atskillig bedre enn bykjernen i Stjørdal. Der har ikke byen noe tydelig sentrum, annet enn et stort kjøpesenter.
Krangelen begynte med at fylkespolitiker Tommy Reinås (MDG) under et møte i fylkesutvalget sammenliknet Steinkjer med Øst-Europa. Steinkjers byantikvar, Robert Øfsti, slo hardt tilbake.
- Reinås trenger voksenopplæring, sa Øfsti til Trønder-Avisa og hevdet at en mer karakterløs by enn Stjørdal, Reinås’ hjemsted, er vanskelig å finne. Reinås svarte umiddelbart at han er enig. Stjørdal er en av Norges styggeste byer.
Når to byer krangler om hvem som er best og verst, får vi andre god underholdning. Vi som ikke bor noen av stedene, kan more oss over spenstige utsagn, uten at vi trenger å ta alt som blir sagt på blodig alvor.
Krangelen gir oss samtidig et påskudd til å se nærmere på hvorfor enkelte bysentra fungerer bedre enn andre. Det handler ikke først og fremst om hva hver enkelt av oss synes er stygt og pent, men om vi trives med å være der. Får vi lyst til å sette oss på en benk og se på folkelivet? Synes vi det er hyggelig å gå en tur i hovedgata og møte kjente?
Under mine tidligere besøk i Steinkjer og Stjørdal har jeg hatt bestemte ærender der. Nå dro jeg tilbake med et nytt blikk og fant at mens Steinkjer forteller en interessant historie om hvordan byen ble bygget opp etter andre verdenskrig, er Stjørdal, nærmere bestemt Stjørdalshalsen, ikke særlig attraktiv for andre enn bilister.
Byens gågate, Kjøpmannsgata, lå tom da jeg var der en vanlig mandag ettermiddag. Det var ikke vanskelig å se hvor folket befant seg. Utenfor Torgkvartalet sto bilene tett i tett på den overdimensjonerte parkeringsplassen.
Stjørdals største problem er at de som har planlagt byens vekst, har gitt bilene altfor stor plass. Skjønt planlegging er et sterkt ord å bruke om det som har skjedd. Byen har tilsynelatende fått vokse av seg selv. Der en utbygger har ansett det som lønnsomt å bygge et kjøpesenter, har utbyggeren fått lov til å bygge et kjøpesenter.
Derfor er Stjørdal sentrum dominert av Torgkvartalet. Det åpnet i 1991 og ble utvidet sju år senere og i fjor. Hvis én bygning definerer Stjørdal, er det nettopp Torgkvartalet.
Der har folk 55 butikker å velge mellom. Hvorfor i all verden skal de da gå en tur i gågata? Den fungerer nærmest som en blindtarm. Folk møtes ikke der, men på kjøpesenteret.
Stjørdal er ikke alene om å organisere sentrum på denne måten. Oppdal, Melhus og mange andre steder har det samme problemet. De minner om Tiller. De er steder med butikker du ikke går til, men kjører til og parkerer utenfor.
LES OGSÅ: Å gå rundt i Oppdal sentrum, er som å spasere på Tiller i Trondheim
I Stjørdal sentrum kan folk til og med parkere under bakken. Foran Kimen kulturhus er det bygget en parkeringskjeller med svært god plass. Man skulle nesten tro at stjørdalspolitikerne er ute etter å øke biltrafikken, heller enn å begrense den.
Et annet problem er også lett synlig i Stjørdal. Byen har vokst raskere enn noen andre kommuner i det gamle Nord-Trøndelag og har fått 6000 flere innbyggere de siste 20 årene. Det er mye i en kommune der det totale innbyggertallet nå er 24 000.
Når byen må vokse, er det vanskelig å holde igjen. Veksten har ført til et arkitektonisk sammensurium. Rester av den gamle trehusbebyggelsen ligger vegg i vegg med 60-tallsbygninger i teglstein og med flatt tak. Torgkvartalets eldste del er preget av forvirrende postmodernisme, mens det nye tilbygget er kjølig og modernistisk. Kulturhuset Kimen er i seg selv en imponerende bygning, men bidrar til en kraftig kollisjon mellom ulike stilarter.
Jeg skrev onsdag at Steinkjer har en historie å fortelle. Det har Stjørdal også. Byen viser oss hvordan bilismen og kjøpesentrene tok knekken på de tradisjonelle småbyene der folk ruslet gatelangs.