Flere ungkarer og solospillere

Nesten hver fjerde norske mann ender opp uten barn. Er det et problem?

Ungkarslivet: I Norge blir det stadig flere ungkarer, en av fire menn har ikke fått barn etter fylte 45 år. Forskerne mener noe av forklaringen er at kvinner ikke vil ha barn med lavere status.   Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock

Saken oppdateres.

Hvis du ser for deg en ungkar i et fordomsfullt og revyaktig lys, dukker det gjerne opp en snodig Fridtjof-type for ditt indre øye. Ungkaren bor på bygda og spiller lotto. Han har en spartansk garderobe, løse ledninger og faste meninger i ymse samfunnsspørsmål.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Er det så farlig om jenter får komplimenter for kjolen når de kommer i barnehagen?

Kanskje fabulerer han om å lage en profil på en datingnettside. Slik kan han kapre et kvinnfolk som skaper varme i hjemmet. Kan hende blir det et par unger ut av det også. Men det blir med tanken. Når han tenker etter, så har han det jo det greit slik han har det. Og sånn går no dagan.

I virkeligheten er norske ungkarer en mer sammensatt gruppe. Andelen ungkarer er høyest i Oslo, deretter er det flest i fylker i Nord-Norge og på Vestlandet. Utfordringen er at gruppen vokser. Nesten hver fjerde norske mann som passerer 45 år, har (foreløpig) ingen etterkommere, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 1985 var andelen 14 prosent. Barnløsheten øker også blant kvinner, men økningen er ikke i nærheten så voldsom.

Med så mange enslige menn, burde single damer med babydrømmer ha en rikholdig meny å velge fra. I stedet har kvinner en tendens til å gå for gjenbruk. For antallet menn som får barn med flere kvinner – altså flere kull – øker.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Dårlige damer på alle kanter

Litt forunderlig er det, at damer går for brukte menn. For livet med flerkullsmannen trenger ikke å gli friksjonsfritt. Her må man ta hensyn til mine og dine barn, eks-ektefeller og eksens nye kjæreste. Man må være fleksibel når det kommer til ferieavvikling, høytider og bosted. Økonomien kan være stram (skilsmisse koster). Her er det duket for både slitne menn og frustrerte kvinner.

Det får meg til å tenke på en karakter i Heidi Lindes kollektivroman «Norsk sokkel» (2015) som tar tempen på Velferds-Norge. Der møter vi en fyr som er på «runde nummer to» med ny dame. Han som først er viril og flott, blir etter hvert en kvapsete og drøvtygd type som tilbringer stadig mer tid på jobben. Der får han i alle fall fred for kjerring og unger, som det heter.

Tilbake til ungkarene. Er peppersvennene et samfunnsproblem?

Studier viser at menn uten barn har dårligere helse, lever kortere og er mindre lovlydige. Ensomhet og følelsen av å være verdiløs er neppe helsefremmende – selv om forskning viser at de drikker mindre og trener mer enn menn med barn. Når fruktbarheten faller i befolkningen, betyr det også færre yngre og flere eldre.

Samtidig er det stor variasjon i ungkarsgruppa når det kommer til utdanning og ressurser. Her finner du både aksjemegleren Philip som aldri har latt seg friste av familiepakka, til sauebonden Nils som har bosatt seg på slektsgården der ingen kunne tru at nokon kunne bu.

Å finne et botemiddel mot ungkarstrenden er naturlig nok ikke enkelt. På 1990-tallet ble det arrangert ungkarsfestival i Lierne, i indre Namdal. Busslast med giftelystne ankom kommunen som led av kvinneunderskudd. Det ble visstnok ganske fruktbart. For noen år siden rullet realityprogrammet «Gøy på landet» over tv-skjermen, der single bydamer la ut på frierferd i Bygde-Norge. Om programmet ga stor avkastning, har jeg ikke funnet fasitsvar på.

Men å finne en livsledsager, handler dypest sett om valgfrihet og personlighet. I det moderne, likestilte Norge trenger ikke kvinner en ektefelle for å overleve. Tidligere endte hun kanskje opp med han «Hesje-Hans» på nabogården. I dag kan hun heller nyte singellivet i byen enn å bli husmor i hjembygda. Kvinner lar seg imidlertid styre av den biologiske klokken i større grad enn menn. Mange føder sent, men godt.

I tillegg viser sosiologer til at menn i sterkere grad føler et krysspress mellom kravet til å være en tilstedeværende far, samtidig som jobben (gjerne i privat sektor) krever mer av menn. Mange velger, bevisst eller ubevisst, jobben. Arbeiderklassemenn har dessuten en tendens til å bli valgt bort. (Selv om det viser seg at de gjerne blir de mest begeistrede fedrene når de først får unger).

Skal du finne en partner, må du dessuten gå aktivt inn for oppgaven. Har du penger, makt og et bra utseende, hagler gjerne tilbudene. Eller du kan finne fram noe «gammelt fra fryser'n» (les: gammelt forhold). For oss vanlige dødelige nytter det sjelden å ligge pal i stresslessen og vente på at kjærligheten kommer med landpostbudet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Et fancy signalbygg på Nyhavna er ikke nødvendigvis det beste – verken for kunsten, byen eller publikum

Spør du en gammel ungkar om hvorfor det aldri har blitt familie svarer han gjerne: «Ingen har noen gang spurt meg».

Norge har svært mange ungkarer sammenlignet med andre europeiske land. Samtidig øker andelen menn som får flere barnekull.  
        
            (Foto: Tegning: Karl Gundersen )

Norge har svært mange ungkarer sammenlignet med andre europeiske land. Samtidig øker andelen menn som får flere barnekull.   Foto: Tegning: Karl Gundersen

På forsiden nå