Adresseavisens leder for nøyaktig ett år siden fastslo at sørsamenes språk og næring fortsatt er truet. I dag, på samefolkets dag, må vi gjenta det samme. Heldigvis kan vi tilføye at bevisstheten om dette ser ut til å øke.

Lederartikkelen i fjor beskrev urbefolkningens situasjon i forbindelse med feiringen av at det var hundre år siden det første samiske landsmøtet ble arrangert i Trondheim. Teksten ble også trykket på sørsamisk, som et lite bidrag til å synliggjøre et språk som dessverre er utryddingstruet.

Hundreårsfeiringen hadde navnet Tråante og fikk stor oppmerksomhet over hele landet. Statsminister Erna Solberg sto på Torget i Trondheim og beskrev fornorskingspolitikken overfor samene som en svart del av norsk historie. Helt fra 1700-tallet til langt ut på 1960-tallet var det offisiell norsk politikk at samene skulle underordne seg norsk språk og storsamfunnets levesett.

Siden den gangen er samene blitt anerkjent som et urfolk, og Sametinget ble etablert i 1989. Likevel pågår det fortsatt en kamp for å bevare språket, kulturen og ikke minst de tradisjonelle næringene i både sør- og nordsamiske områder. Det finnes fortsatt motsetninger mellom samer og andre deler av befolkningen. Samiske interesser kolliderer stadig med storsamfunnets interesser.

I fjor vinter oppsto det betydelige motsetninger mellom reindrifta og etableringen av snøskuterløyper i flere trønderske kommuner. Sist sommer pågikk en lang rettssak om vindkraftutbyggingen på Storheia i Åfjord. Utbyggingen skjer der reinen beiter, men reindriftsnæringen på Fosen tapte i retten. Det er ikke rart at samene spør om festtalene har noen betydning, så lenge de fortsatt møter motstand på mange områder.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Storheia er større enn Alta. Hvor er engasjementet?

Den positive oppmerksomheten om samisk kultur som ble skapt under hundreårsfeiringen i fjor, var likevel et skritt i riktig retning. Det samme gjelder stortingsvedtaket om å opprette en sannhetskommisjon som skal kartlegge hva fornorskingspolitikken førte til. Norge må skaffe seg full oversikt over undertrykkingen av samer og kvener. Bedre kunnskap om dette er nødvendig for at samisk kultur, deres levesett og rettigheter, skal bli anerkjent fullt ut.