Den ekle ferie-misunnelsen

Blir du irritert over at «alle» andre har ei uke med vinterferie? Vit at du ikke er alene.

«Der skulle vi ha vøri, Karl»: Slik lyder den kjente strofen i Erik Byes «Tømmerkoievise». Men noen ganger må vi innse at vi ikke får oppfylt drømmen, som eksempelvis en hel uke med vinterferie. Her fra vinterlige omgivelser i svenske Åre.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Det er nemlig mange av oss som ikke begriper hvordan venner, kjente og «resten av verden» kan ta ei uke juleferie, vinterferie, påskeferie og høstferie. I tillegg har de fire-fem uker sommerferie. Arbeidsdagene som er inneklemt mellom hellige røddager i mai, får de jaggu meg tatt ut som avspasering også. Det hele toppes med en hel bøling med ovale weekender (les: langhelg) og hjemmekontordager.

Hele året er en eneste lang ferie ispedd noen arbeidsdager, virker det som. Og ikke nok med at de kan ta ut ferie, de bruker også fridagene på den vidunderlige hytta, svenske spahoteller eller på italienske vingårder. Det flyter med både penger og fridager. Vi som «kun» har fem uker med ferie, føler nærmest at vi befinner oss i en lavere ferie-klasse. Mens ferie-adelen spyr ut bilder på sosiale medier av lykkelige barn på ski, på et sted hvor solen alltid skinner, sitter vi lavkastefolkene på jobb mens ungene er i barnehagen, på SFO eller utstasjonert hos besteforeldre. Vi føler oss nærmest som dårlige foreldre fordi vi ikke kan ta fri sammen med barna i hver eneste skoleferie.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bråk i bloggernes leir

Trøst deg med at det er mange av oss. Vi er mange som er misunnelige. Mange som føler oss som grå, slitne arbeidere og andresorterings foreldre. De fleste har nemlig ikke et hav av ferie. Når det gjelder vinterferien, er det bare én av fem som tar ferie. Det viser tall fra hovedorganisasjonen Virke. Av disse reiser 42 prosent til utlandet, mens 35 prosent velger å tilbringe ferien på hytte i Norge. Tallene har vært stabile de siste årene. Problemet er at vi legger så godt merke til den lille andelen som har fri. De trigger misunnelsen i oss, vi fornemmer at de har det mye bedre enn oss. (Selv om de i realiteten har jobbet og slitt mer enn oss for å kunne ta ut så mye avspasering). Denne mangelen på velvillighet har stor kraft, og det er ikke uten grunn at misunnelse er en av de sju dødssynder i den katolske tradisjonen. I tillegg til et brudd med Gud, evig fordømmelse og fortapelse, fører disse kardinalsyndene også til åndelig død.

Selv om jeg ikke er religiøs, kan jeg si meg enig i at misunnelse ikke er oppbyggelig rent åndelig. Det føles nærmest som en karakterbrist. Vi vil jo helst være rause mennesker som unner andre velfortjente pusterom i en hektisk hverdag. Å tenke noe annet, er rett og slett skammelig. Tilbøyeligheten til misunnelse er imidlertid personavhengig. Noen er storfornøyd med det lille de har både av materielle goder og fritid, mens andre kjenner agg bare naboen har kjøpt seg en større kantklipper enn det du har.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Dårlige damer på alle kanter

Men det er jo mulig å bygge karakter. Du kan jo begynne med å si til deg selv at det er greit å jobbe. Har du ferie skal alt maksimeres. Det forventes at alle skal være lykkelige og kose seg maksimalt i hverandres selskap fra morgen til kveld. På jobb slipper du forventninger om lykke, her er det greit at tilværelsen er midt på treet. På arbeidsplassen er det rom for å sutre over bagateller mens du super kaffe og ser på OL i lunsjpausen. Om du har barn, er det selvsagt litt trist at de ikke får en uke skiferie. Likevel, det er da greit at de ikke skjemmes bort og forventer Thailand-ferie?

«Man måste hela tiden jämföra», sier 12 år gamle Ingemar i Lasse Hallströms filmklassiker «Mitt liv som hund». Alt kunne ha vært så mye verre, fastslår gutten. Han sammenligner seg med den sovjetiske hunden Laika som ble sendt ut i verdensrommet. Testhunden måtte lide og dø i vitenskapens navn. Ingemars filosofi er fin å følge. De aller fleste av oss nordmenn har det uendelig godt, selv om vi «bare» har fem uker ferie. De fleste har jobb. Og når vi først har ferie, er vi sammen med svenskene det folkeslaget i Europa som bruker mest penger. Fint skal det være. Ingen i verden har så mange hytter som oss.

Ikke minst er det uhorvelig mange her på kloden som lever under svært dårlige kår. Sult, krig og undertrykkelse. Mens jeg sitter her på jobb og basker med min feriemisunnelse, ruller jeg nedover avissidene og blir konfrontert med grusomme bilder fra krigen i Syria. Å bruke arbeidstiden sin til å skrive om egne synder er rett og slett en gave. Jeg er en av de heldige som har vunnet den feteste potten i Lotto. Pluss fem uker med ferie.

Ikke noe å trakte etter: Kalkmaleriet «Syndemannen» i Byneset kirke i Trondheim er enestående i Norge. Maleriet viser de sju dødssynder i form av slanger som vokser ut fra steder på kroppen. En av dødssyndene er misunnelse, en synd som gjerne dukker opp i ferietiden. 
        
            (Foto: G. H./Byantikvaren)

Ikke noe å trakte etter: Kalkmaleriet «Syndemannen» i Byneset kirke i Trondheim er enestående i Norge. Maleriet viser de sju dødssynder i form av slanger som vokser ut fra steder på kroppen. En av dødssyndene er misunnelse, en synd som gjerne dukker opp i ferietiden.  Foto: G. H./Byantikvaren

På forsiden nå