Som man føder, ligger man

Nei da, svangerskap og fødsel er ingen sykdom. Men det må da være mulig å få ligge litt nedpå etter smertehelvetet?

Vil spare penger: Man sparer selvsagt penger ved å korte ned liggetiden på sykehuset etter en fødsel, men besparelsen kan gå utover helsa både til mor og barn.  Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock

Saken oppdateres.

En fødsel er det mest naturlige i verden. Slik har det alltid vært, gjennom alle tider. Men det betyr ikke at kvinner i Velferds-Norge skal måtte dra hjem fra sykehuset bare noen timer etter at de har født.

Selv om folk bare fikk en bjørkekvist å bite i og to støyter med brennevin da de skulle amputere foten for 200 år siden, ser vi ikke på dette som en akseptabel metode i dagens moderne samfunn. Vi har da kommet litt lenger. Uten å dra sammenligningen for langt, virker det som om føde- og barselomsorgen har tatt flere skritt tilbake på enkelte områder. I hvert fall sett i lys av den siste ukas medieoppslag om liggetid, jordmormangel og lengre avstand mellom fødeavdelingene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Folk på Byåsen hadde ikke godtatt å bli behandlet slik

Liggedøgn etter fødsel har blitt redusert fra 3,7 døgn til 2,7 døgn i løpet av ti år ifølge tall fra Folkehelseinstituttet, skriver Dagsavisen. For å spare penger, skal blant annet Haukeland i Bergen kutte liggetiden ytterligere. Når den nye kvinneklinikken på sykehuset står ferdig om noen år, er planen at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem 6 til 8 timer etter fødsel.

Samtidig viser anslag fra Jordmorforeningen at det på landsbasis mangler mellom 600–700 jordmorårsverk dersom kommunene skal ha en forsvarlig barselomsorg når mor og barn kommer hjem. Mangelen fører også til at mange ikke har valget mellom å gå til jordmor eller fastlege gjennom svangerskapet. Situasjonen har heller ikke blitt bedre for gravide som bor langt fra sykehus. Ifølge lederen i Jordmorforbundet har sykehussentraliseringen ført til at det er dobbelt så mange som føder i ambulansen på vei til sykehuset som i 1980.

Jordmødre, barneleger og andre fagfolk roper varsko. «Selv drektige kyr har bedre vern i sitt svangerskap enn kvinner har her i landet», oppsummerte Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund. De mener regjeringen nedprioriterer føde- og barselstilbudet. Det kan føre til at spedbarn blir alvorlig syke eller dør fordi oppfølgingen er for skral. Forskere mener også at kort liggetid, færre jordmødre og dårlig tilgang på ammehjelp bidrar til flere tilfeller av fødselsdepresjoner. I dag strever hver sjette nybakte mamma med psykiske plager etter fødsel, viser nye studier.

Helse- og omsorgsdepartementet avviser på sin side at fødetilbudet reduseres. Selv om det er mangel på jordmødre, er mødre- og spedbarnsdødeligheten svært lav her til lands. Brukerundersøkelser viser at fødende kvinner stort sett er tilfredse.

Selv er jeg en av de fornøyde. Som gravid 40-åring, dvs. temmelig gammel i denne sammenhengen, fikk jeg Rolls-Royce-oppfølging på sykehuset både under svangerskap og fødsel. En hel armada av dyktige fagfolk sto parat, og det var virkelig vel anvendte skattepenger. Som gravid valgte jeg å bruke fastlegen. Selv om jeg fikk tilbud om jordmor, hadde jeg ikke behov for det. (Om fastlegen burde ha brukt dyrebar tid på gravide meg, er en annen skål.). Etter forløsning med keisersnitt, måtte jeg imidlertid skrike meg til et ekstra døgn på sykehuset. Du er ikke akkurat kvikk i kroppen etter å ha skåret opp magen, og jeg gruet til å komme hjem.

Under min andre fødsel, mens jeg trodde jeg skulle krepere på åttende timen, spurte jeg jordmoren om hvordan hun holdt ut i dette yrket. Stressende vakter der kvinner kauker og klager i timevis. «Husk at veldig mange fødsler går kjapt og greit. Enkelte rekker knapt å trekke kølapp nede i resepsjonen før de har født», svarte hun smilende.

Og det er akkurat dét, vi er forskjellige. For mange er en fødsel en smal sak og de vil fortest mulig hjem fra sykehuset. Har du barn fra før, vet du at det ordner seg – både med kropp, sjel og amming. De aller fleste får den hjelpen vi trenger fra start til mål. Likevel kan vi ikke tillate at vi spikker for mye på tilbudet. Vi har ikke lenger et samfunn der mødre, tanter og nabokjerringer gir ferske mødre ammeråd, serverer barselgrøt og tar hånd om en skrikende baby når nybakte foreldre er så utkjaset at de nærmest er sinnsforvirret. Familien er innskrenket til mor, far og barn, og vi er mye mer avhengig av et offentlig støtteapparat.

Det skal ikke være sånn at kvinner både skal grue seg til fødsel og frykte laber offentlig omsorg. Å få ligge litt ekstra nedpå etter at du har vært i krigen, må da gå an.

På forsiden nå