Det mystiske slitenhetssyndromet

Stadig flere unge kvinner tropper opp på fastlegens kontor. De orker ikke mer, batteriet er flatt og de sykmeldes. Hvorfor skjer ikke det samme med menn?

Mange kvinner gir over hundre prosent på jobb og har sannsynligvis en større ansvarsfølelse når det kommer til omsorg for familien. Den smertefulle spagaten bidrar trolig til at flere, høyt utdannede kvinner blir sykemeldte, skriver Adresseavisens kommentator.  Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock

Saken oppdateres.

For noen uker siden møtte jeg en bekjent på flyplassen. Hun gledet seg til en utenlandsferie. Som fastlege trengte hun et avbrekk fra strømmen av slitne, utmattede kvinner som oppsøkte legekontoret. Hun er ikke den eneste fastlegen som prøver å hjelpe det som i utgangspunktet er friske kvinner. Blodprøvene er fine, de er verken tungt deprimerte eller fulle av angst. De er bare rett og slett dønn slitne og utbrente. Leger kaller det et slitenhetssyndrom, og det store flertallet er kvinner.

Kvinner i alle aldersgrupper er betydelig mer sykmeldt enn menn, også i andre land. Ifølge Nav var andelen sykemeldte kvinner nesten sju prosent i 2017, mens andelen menn var drøyt fire prosent. Kjønnsforskjellen er økende, også blant høyt utdannede, fastslår Folkehelseinstituttet. Tradisjonelt assosieres høy utdanning med lavt sykefravær. Det er altså ikke bare den typiske sliteren, hjelpepleieren som har gjort for mange tunge løft på stressende vakter i årenes løp, som går på veggen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN Det må da være mulig å få ligge litt nedpå etter smertehelvetet?

Forskningen gir ikke noe tydelig svar på hvorfor flere kvinner enn menn sykmeldes. Hypotesene om at kvinner har mer belastende arbeidsforhold eller er dobbeltarbeidende, får begrenset støtte i forskningen. Studier fra både Norge, Sverige og Danmark antyder at ulikhetene i stedet skyldes forhold utenfor både arbeidslivet og familielivet. Skjevheten starter før vi får barn og «ordentlig» jobb. Forskjeller i biologi eller i den tidlige sosialiseringen av gutter og jenter, kan være viktige faktorer, skriver forsker Arne Mastekaasa, professor og sosiolog ved Universitetet i Oslo i Tidsskrift for velferdsforskning (2016).

En forklaring kan være at kvinner har dårligere helse, eller at kvinner reagerer annerledes på helseproblemer. Undersøkelser viser at mange flere tenåringsjenter enn tenåringsgutter plages med magesmerter, hodepine, migrene, trøtthet og søvnproblemer. I tiårsalderen derimot, finnes ikke denne kjønnsforskjellen. Kanskje er det også slik at kvinner takler livshendelser dårligere, eksempelvis dødsfall i nærmeste familie eller skilsmisse.

Er det virkelig fordi kvinner tåler mindre at de oftere blir sykmeldt? Er det summen av alle kravene kvinner stiller til seg selv som tar knekken på mange?

Det er ikke usannsynlig at dagens perfeksjons- og prestasjonsjag skaper problemer. I likhet med flommen av tenåringsjenter, ønsker mange flinke og velutdannede kvinner å være perfekte. Det er den samme, halvgamle leksa om at damer vil være flinkest på jobben samtidig som de skal trene, lage sunn mat, ha stilig hus, være sammen med venner og ikke minst sørge for velfungerende, aktive barn. Krav, krav, krav – og aldri hvile. Du skal gi hundre prosent som husmor, mor og arbeidstaker. Men enkelte blir skviset for hardt i klemma og får begrenset oksygentilførsel. Det kan ende opp med sykemelding. Samtidig som du er syk, tæres du av tanken om at langtidsfravær slett ikke er gunstig for karrieren.

Men det er vel sånn at også menn er sårbare, stresser og kjenner press om å gjøre suksess på alle flater? Jeg tror menn har like mye å baske med som kvinner. De har også høye forventninger til seg selv i jobbsammenheng, de blir også preget av dårlig arbeidsmiljø. Har barna utfordringer på skolen eller en diagnose, blir fedre sikkert like bekymret som mødre. Men menn er kanskje dyktigere til å slå av bryteren. Kyniske nok til å prioritere jobb foran familien. De kutter noen hjørner og lever fint med det. Og dét går jo bra når kona ordner opp.

At kvinner må bli mer som menn både hjemme og på jobb, er en merkelig tanke. Det er et gode å være pliktoppfyllende på jobb, og det er naturlig å være en god omsorgsperson for barna. Dessverre er damer i større grad et fluepapir for dårlig samvittighet, ambivalens og engstelser. Å bli mer kynisk, er neppe et mål. Å gi mer blaffen er lettere sagt enn gjort, men absolutt mulig. Gjøre som mannfolk: Skrelle av seg sokkene når man kommer hjem fra jobb for deretter å bikke over i en halvtimes cowboystrekk på sofaen.

På forsiden nå