Digitalisering av filmbransjen med sterk vekst av strømmetjenester har paradoksalt nok gjort kinoer og filmfestivaler viktigere for mangfoldet.

I dag er det offisiell feiring av hundreårsjubilanten Trondheim kino. Det er ikke tilfeldig at det skjer samme dag som 14. utgave av Kosmorama viser åpningsfilmen «Trondheimsreisen». Det foregår i kinopalasset i Prinsens gate som har stått der i mer enn 100 år, og fra starten av hadde det kledelige navnet Verdensteatret. Digitalisering av filmbransjen med sterk vekst av strømmetjenester har paradoksalt nok gjort kinoer og filmfestivaler viktigere for mangfold og nasjonal filmproduksjon.

Aldri har nordmenn sett så mye film og tv-serier som i dag og betalt så lite for det. Dette kommer fram i en fersk rapport for Kulturdepartementet av økonomer og forskere. De har sett på «Pengestrømmene i verdikjeden for norske filmer og tv-serier». Mens intektene for strømming øker totalt sett, får norske produksjoner relativt små inntekter fra strømming. Kino har faktisk blitt en viktigere inntektskilde for norske filmprodusenter.

Rapporten konkluderer med at digitaliseringen av hjemmekinomarkedet, hvor strømmetjenester og digital leiefilm har tatt over for salg og leie av fysisk film, har gjort det rimeligere for publikum å se film og tv-serier hjemme. At prisene for forbruker faller, samtidig som produksjonskostnadene til film- og tv-serier øker, gir et digitalt underholdningsmarked i kraftig endring. Det er vanskeligere å bli sett for de som ikke er i hovedstrømmen.

Alle som har skrollet gjennom Netflix eller HBO, vet at det er ikke så mange norske filmer eller serier der. Ikke fra så mange andre land enn USA og England heller. For norsk film har derfor kinomarkedet blitt enda viktigere. For film fra hele verden er filmfestivaler blitt viktigere mønstringer av mangfold, med noe av det beste som verken kommer på kino eller de store strømmetjenestene.

Kinomarkedet har holdt seg overraskende stabilt i konkurransen fra digital hjemmekino. Det beste argumentet for kommunal kinodrift, er at film og kino betraktes som kulturpolitikk. 100 år etter starten, er ukas bursdagsfeiring under Kosmorama en påminnelse om filmen og kinoens funksjon som et vindu mot verden. I en digital hverdag med økt tidsbruk på sosiale medier og strømming av tv-serier, er det faktisk fortsatt på sin plass å hevde at film er best på kino.