Erik Poppes «Utøya 22.juli» er et godt bidrag til det store norske bildet av det største nasjonale traumet etter andre verdenskrig.

Mange har den siste uka benyttet anledningen til å se Erik Poppes film «Utøya 22. juli» på kino. De bør få følge av flere i tida framover. Heldigvis har den første spillefilmen om terroren som rammet Norge 22. juli 2011, på Utøya og i regjeringskvartalet, blitt en god og vellaget film. Den spekulerer ikke i massedrapene, men gir en sterk skildring av det som skjedde på Utøya.

Noen har stilt spørsmål ved hvorfor filmen er laget og om det er for tidlig med en film om det største nasjonale traumet etter andre verdenskrig. I en tid hvor nordmenn rett som det er omtaler og diskuterer terror som om det ikke har skjedd i Norge, er filmen en viktig påminnelse. For mange av dagens unge, som i 2011 var barn forsøkt skånet for omfanget av terroren, kommer neppe filmen for tidlig.

Erik Poppe fortjener ros for måten han har laget filmen på. Det er dessuten grunn til en slags lettelse over at den første spillefilmen om tragedien er laget med synlig respekt for ofrene.

«Utøya 22. juli» er ikke den definitive filmen om terroren som rammet Norge for snart syv år siden. Det er mye filmen ikke forteller om, viser eller berører, og sånn må det være. Det vil komme flere filmer, tv-serie og dokumentarer som gir andre bilder av ugjerningene, som for alltid vil gi datoen 22. juli et grufullt skjær i Norge. Noen av disse filmene vil i større grad ta for seg også massemorderens rolle og ansikt, som Paul Greengrass' Netflix-produserte «Norway» basert på Åsne Sejerstads «En av oss».

At en vond og krevende film som «Utøya 22. juli» trakk over 50 000 mennesker på kino i premierehelga, viser at mange finner tida moden for en slik film. Det er enda flere enn årets hittil største nye norske film, komedien «Norske Byggeklosser» trakk i åpningshelga.

Mange vil av gode grunner velge ikke å se Utøya-filmen. Likevel er det grunn til ros og en viss lettelse over at Erik Poppes film er et godt bidrag til det store bilde av hvordan det som skjedde 22. juli 2011 preget og fortsatt preger Norge og svært mange nordmenn.