Kritikken mot Listhaug styrker ytringsfriheten

Poenget med ytringsfrihet er ikke at statsråder skal kunne si hva de vil uten å bli motsagt, men at vi alle skal kunne kritisere makta.

Kom til orde: Sylvi Listhaug på vei inn til pressekonferanse tirsdag. Norske medier medier venter spent og sender hvert ord hun sier i flere kanaler. 

Saken oppdateres.

- Det har vært en ren heksejakt. Målet har vært å kneble ytringsfriheten, sa Sylvi Listhaug da hun gikk av som justisminister. Igjen og igjen brukte hun dette ordet; «ytringsfrihet». Utallige kameraer og mikrofoner sto foran henne. Hvert ord hun sa, ble overført direkte i flere kanaler.

Få andre politikere har fått så mye oppmerksomhet som henne den siste tiden. Alt hun har sagt, er blitt grundig referert. Pressen har mast på henne for å få henne til å si mer. Hvis noen har forsøkt å kneble Listhaug, har de mislyktes totalt.

Likevel sa hun at hun gikk av for å styrke ytringsfriheten. Hun brukte ordet på en måte som tyder på at hun ikke vet hva det betyr. Listhaug, som har vært ansvarlig for landets sikkerhet og håndhevelsen av det norske lovverket, uttalte seg som om hun i hvert fall ikke har forstått det vanskeligste:

Skal vi kjempe for ytringsfrihet, må vi også kjempe for våre motstanderes rett til å kritisere oss sønder og sammen. Å gi noen motstand, er ikke et angrep på ytringsfriheten. Det er det motsatte. Kritikken mot Listhaug er et bevis på at ytringsfriheten fungerer godt.

En av årsakene til at ytringsfriheten står så sentralt i demokratiet, er at vi alle skal kunne ta til motmæle mot dem som har makt. Sylvi Listhaug har inntil nylig vært en av landets mektigste og er fortsatt langt fra maktesløs.

LES OGSÅ: Hareide fikk alvorlig trussel etter Listhaugs avgang

På ett plan er ytringsfrihet enkelt: Vi skal alle sammen kunne ytre oss og si hva vi mener. Vi skal kunne kritisere makthaverne uten å risikere å bli forfulgt. Vanskeligere blir det når vi blir minnet om at ytringsfriheten ikke bare gjelder oss selv, den handler minst like mye om andres rett til å kritisere oss.

Anine Kierulf, en av landets fremste eksperter på ytringsfrihet, sa det enkelt på Twitter: «Motbør mot meningsinnhold og virkemidler er ikke knebling. Det er andres bruk av den samme ytringsfriheten som du har.»

I et forsøk på å kalle en spade en spade: Ytringsfriheten gjelder også fiendene dine. Den franske forfatteren Voltaires utsagn om dette er blitt gjentatt til det kjedsommelige, men vi får tåle en repetisjon: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.»

LES OGSÅ: Opposisjonen hamret løs mot Listhaug og Solberg

Hvis det jeg skriver i denne kommentaren får motbør, kan jeg selvfølgelig ikke påstå at noen prøver å kneble meg. Jeg skriver i en stor avis, jeg har en talerstol, jeg kommer til orde. Selvfølgelig må jeg godta kritikk. Jeg må ikke bare godta, jeg må sette pris på kritikk.

I hvert fall så lenge ordbruken ligger innenfor lovens grenser – for også ytringsfriheten har grenser. Trusler og ærekrenkelser, trakassering, diskriminerende og hatefulle utsagn er noe av det vi har forbud mot. Hatefulle utsagn har florert de siste dagene.

Norsk politikk er blitt en barnehage, mener Listhaug. Men allerede i barnehagen lærer ungene noe vi kan kalle ytringsansvar. De forstår tidlig at måten vi snakker på, betyr mye for hvordan andre oppfatter oss. Det vi sier, får konsekvenser. Unger som får kjeft fordi de har skjelt ut andre, klager ikke på at ytringsfriheten deres blir kneblet.

Vi som jobber i de etablerte mediene skal riktignok ta innover oss at vi ikke har vært flinke nok til å gjenspeile hele spekteret av meninger i befolkningen. Meningsmangfoldet er blitt større, men det er fortsatt et stykke igjen.

LES OGSÅ: Solberg: Farlig å bruke ekstremistenes språk

Debatten de siste dagene handler likevel om noe annet. Vi har hatt en justisminister som gir inntrykk av at hun ikke har forstått hva ytringsfrihet innebærer. Hun har også tidligere vist en svak forståelse for noen av de helt sentrale verdiene det norske demokratiet bygger på. Sist høst snakket hun for eksempel om at det er på tide å utfordre menneskerettighetene fordi de kan stå i veien for en strengere innvandringspolitikk.

Landet trenger en etterfølger som har bedre innsikt i de norske verdiene. Den som skal forsvare de verdiene terroristene angriper, må forstå hva de innebærer. Like viktig er det at etterfølgeren tåler å bli motsagt. Den dagen vi får makthavere som ikke tåler det, er demokratiet kraftig svekket.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå