Du trenger ikke ha dårlig samvittighet selv om du tar en joggetur midt i arbeidstida.
I hvert fall ikke hvis du spør en del arbeidslivscoacher. For det viktigste er ikke om du er aktiv og til stede på arbeidsplassen mellom kl. 08–16 (noe som gjerne inkluderer litt for lange lunsjpauser, kaffesuping og surfing på Facebook) – selv om det tar seg godt ut overfor sjefen. Det viktigste er hva du produserer.
Derfor er det gunstig at jobben tilpasses våre hektiske og moderne liv ved hjelp av fleksibel arbeidstid og hjemmekontor. Vi blir mindre stressa, mer fornøyde og derfor mer produktive.
Likevel er det fortsatt slik at norsk arbeidsliv langt på vei henger fast i gamle mønstre. Forfedrene våre var bønder og fiskere, og er du bonde, må du komme deg opp i otta slik at kua slipper å stå på båsen med melkespreng. Vi er derfor drillet i å stå opp tidlig. Vi etterlever en pietistisk livsfilosofi der vi skal sprette opp når hanen galer og svinge spanskrøret over våre møre rygger som om vi er filippinske selvpiskere under påskefeiringen. Hva vi i praksis utfører i løpet av en arbeidsdag, har vi nærmest glemt dagen derpå. Det eneste vi vet, er at vi hadde det styggtravelt.
Den danske livsstilscoachen og forfatteren Camilla Kring er ikke alene når hun mener «working nine to five» à la Dolly Parton er utgått på dato. Med ny teknologi og nye familiekonstellasjoner er det lite produktivt å presse folk inn i én form. Mange kan jobbe fra hytta, kafeen eller sofaen – når på døgnet det måtte passe best. Kring, som holdt et frokostforedrag på Litteraturhuset i Trondheim sist uke, har i tillegg én kjepphest når hun gir råd til arbeidstakere og ledere: B-menneskene må få mer status.
A-mennesker blir sett på som hardtarbeidende kvikkaser med høy moral, også blant arbeidsgivere. B-mennesker derimot, gir oss bilder av trøttsokker uten selvdisiplin. Bare prøv å google B-mennesker. B-gjengen er selvsagt like produktive som A-folkene, men det er ikke klokka sju om morgenen de leverer varene. Kring støtter seg til forskning på døgnrytme (kronobiologi). Enkelte norske ungdomsskoler har gjort det samme. Siden tenåringer har behov for å sove lenger om morgenen, er det innført prøveprosjekt med senere skolestart for å se om elevene lærer og presterer bedre.
Å presse B-mennesker inn i 08-16-boksen, er lite gunstig. De sliter gjerne med «sosialt jet lag» på tidlige morgenmøter og kan rammes av utbrenthet. Derfor må ansatte få jobbe når de jobber best, uansett om de er A eller B. Sjefer må bare tørre å gi ansatte en slik frihet. At noen tar seg en joggetur klokka 13 om dagen, er ingen skam. Hjemmekontor er ikke «gjemmekontor».
Det kan da umulig være bra for arbeidsmiljøet hvis ansatte bare kan komme og gå som de vil? Det er sjelden inspirerende å se utover et halvtomt kontorlandskap fredag formiddag med vissheten om at halve kollegiet jobber fra hytta eller hjemme. Dessuten, A- og B-mennesker skal jo samarbeide og må møtes på et tidspunkt?
Biofarmasiselskapet Abbvie i Bærum er antagelig et bevis på at superfleksi arbeidstid ikke er ødeleggende. I mars ble selskapet kåret til en av Norges beste arbeidsplasser for tiende år på rad. En reportasje fra Dagbladet (2015) skildrer ansatte og ledere som kommer ruslende i titiden. Ingen kjernetid, men det tas for gitt at du jobber dine 37,5 timer i uka og vel så det.
Men vil ikke enda mer fleksibilitet bare føre til en ytterligere samrøre mellom jobb og fritid der vi til slutt er pålogget hele døgnet?
Kring, som i all hovedsak tiltrakk seg kvinnelige deltagere til foredraget som hadde tittelen «Hvordan finne balansen mellom arbeid og fritid», mener man lett kan holde på skillelinjene. Det krever bare planlegging. Hun råder oss til å ta for oss hele ukens 168 timer, og plotte inn når det er mest hensiktsmessig at vi jobber.
Selv har jeg A-stemplet. Jeg jobber best om morgenen, liker å skvise sitronen mellom kl. 07.50 og 15.15. Født sånn eller blitt sånn? Jeg er i hvert fall oppdratt av en bondesønn. Faren min kunne banke med kosteskaftet i himlingen for å vekke oss som lå i etasjen over. Slumring utover dagen var en uting, syntes han. Samtidig er jeg nok født til å være ubrukelig på kveldstid. Hjernen kunne like gjerne ha vært lagt på sprit etter klokka 21. Da har den i hvert fall et stempel som er svært langt bak i alfabetet.