Kutt i norskfaget vil koste oss dyrt

Vi risikerer at unge nordmenn blir dårligere i norsk. Norske verdier kan bli svekket, og vi kan tape penger på det.

Møtte ministeren: Adresseavisen fulgte livet i klasse 10c på Charlottenlund skole høsten 2016. Det endte med at tidlighere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snakket med klassen å Skype. 

Saken oppdateres.

Samtidig med at vi stadig diskuterer det uklare begrepet «norske verdier», har Utdanningsdirektoratet lagt fram et forslag som kan føre til at slike verdier blir svekket i skolens viktigste fag; norsk.

Faget inneholder for mye, mener Utdanningsdirektoratet. Det har de rett i, men de gjør en feil når de vil kutte kraftig i kulturhistorie, litteraturhistorie og språkhistorie. Disse delene av norskfaget forteller oss mye om hva slags land vi lever i og hvilke holdninger som har utviklet seg gjennom århundrene.

Forslaget om å slanke norskfaget er en del av en større pakke som Utdanningsdirektoratet sendte ut på høring i vinter. Innholdet i flere fag skal endres. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner skrev i et innlegg i Dagbladet i mars at siden fagene inneholder for mye, arbeider departementet med «å fornye skolens læreplaner slik at elevene skal få bedre tid til å lære det viktigste skikkelig».

LES OGSÅ: Utvalg vil ha mindre idrett, norrønt og religionshistorie i skolen

Det høres selvfølgelig fornuftig ut, men særlig forslaget om å endre norskfaget har provosert mange. Langt over 2000 uttalelser hadde komme inn da høringsfristen gikk ut natt til onsdag. Noregs Mållag og flere andre mener svekkelsen av eldre språk- og litteraturhistorie vil svekke elevenes forståelse av samfunnet og kulturen de lever i.

Uansett om vi skal bli bønder, rørleggere eller dataingeniører, er det nyttig å vite en del om slikt, for vi skal alle delta i det norske demokratiet, og vi må kjenne til hvordan de demokratiske verdiene har vokst fram. Når vi skal ut i arbeidslivet, må vi kommunisere med alle slags folk, og når vi skal kommunisere, trenger vi en felles plattform.

For å si det enkelt: Skal du selge noe, må du fortelle andre at du har noe å selge. Skal du fortelle noe til andre, er det en stor fordel å være god i norsk. Den du skal selge noe til, må forstå hva du mener. Da er det nødvendig å ha felles referanser, slik at dere snakker samme språk på mer enn én måte.

De som handler med andre land, vet hvor viktig det er å forstå kulturen og tenkemåten i landene de har kontakt med. Skal du forstå kulturen i andre land, må du først forstå kulturen i ditt eget.

LES OGSÅ: Flere ungdomssskoler kutter ut karakterer

Vi lever i ei tid der det meste måles i penger. Om andre argumenter ikke når fram når forslagene om nye læreplaner skal behandles videre, kan vi som siste utvei hevde at det er ulønnsomt å fjerne kulturhistorien fra norskfaget.

Slankingen av skolefag som Utdanningsdirektoratet nå arbeider med, skjer i etterdønningene av «Pisa-sjokket» som rammet Norge tidlig på 2000-tallet. Igjen og igjen har politikere av ulik farge pekt på at elevene må bli flinkere i grunnleggende ferdigheter.

Pisa-undersøkelsene målte riktignok ikke noe annet enn 15-åringenes nivå i lesing, matematikk og naturfag, men hele landet fikk inntrykk av at norske elever ikke lå på et så høyt internasjonalt nivå som vi trodde.

Andre målinger viste at norske elever ligger i verdenstoppen når det gjelder demokratiforståelse og samarbeidsevner, men det ble ikke lagt merke til. Nå er det fare for at demokratiforståelsen og samarbeidsevnene blir svekket.

For å trekke inn pengene en gang til: Den utviklingen vil ikke være lønnsom. Evnen til å jobbe godt sammen med andre, er noe av det mest verdifulle du kan ha i arbeidslivet. Hvis du ikke har en god kulturforståelse, blir det vanskeligere å samarbeide. Hvilke kunnskaper skolen gis oss, er avgjørende.

LES OGSÅ: Nedgang i skolefraværet, men flere rektorer er bekymret for de svakeste

Jon Smidt, en av nestorene i norskundervisningen her i landet, skriver om dette i boka «Norskfaget mellom fortid og framtid», som blir presentert på Litteraturhuset i Trondheim kommende mandag:

«Deltakelse i samfunnet, deltakelse i kulturen – for alle unge, uansett sosial bakgrunn – har vært et vesentlig mål i norsk skole iallfall siden innføringen av enhetsskolen.»

Hvis skolen skal legge mindre vekt på den felles kulturforståelsen norskfaget gir, vil det også være uheldig for integreringen, og det vil skape større kulturelle klasseforskjeller.

Jan Tore Sanner og Høyre er opptatt av kulturarv. Det er ikke lenge siden partiet snakket om å lage en kulturkanon, ei offisiell liste over det viktigste i norsk kulturhistorie. De vil bryte med mye av det partiet står for om de gjennomfører forslagene fra Utdanningsdirektoratet.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå