Lommebok og utdanning avgjør hvor lenge du lever

Det er forskjell på folk. På det aller viktigste området blir forskjellene større og større.

Stor forskjell: Færre røyker, men det er fortsatt store forskjeller. Blant folk med bare grunnskoleutdanning røyker én av fire. Blant de som har høyere utdanning, røyker én av 20.  Foto: Håvard Jensen, Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Vi innbiller oss at vi lever i et land der velstand og velferd er jevnt fordelt blant folk. Inntektsforskjellene har riktignok økt noe de siste årene, men forskjellene er mindre i Norge enn i andre europeiske land.

På ett område ligger vi derimot dårlig an, og dette området er nok det aller viktigste for de fleste av oss: Folk med høy utdanning og høy inntekt har mye bedre helse og lever lenger enn de som har lite skolegang og dårlig økonomi.

Dette er for så vidt ingen nyhet, men rett før 17. mai har vi fått vite at mens helseforskjellene mellom ulike grupper blir mindre i flere europeiske land, blir de større i Norge. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt. Vi må finne ut hvorfor utviklingen går feil vei i Norge, mens den går rett vei i andre land. Hvis vi finner et svar på det, blir det kanskje mulig å finne en løsning på et enda vanskeligere problem: Hvordan kan vi snu utviklingen?

At forskjellene øker, er grundig dokumentert av Folkehelseinstituttet. De la tirsdag fram en rapport som viser at de som har lengst utdanning, i snitt lever fem-seks år lenger enn gruppene med dårligst utdanning. Har du godt med penger, lever du også mye lenger enn hvis du har lite.

Rapporten forteller at levealderen har økt for alle grupper, men den viser også store ulikheter. Forskjellen i levealder er størst blant menn. I de kommunene der folk lever lengst, kan menn regne med å leve 12 år lenger enn menn i de kommunene der levealderen er lavest. Nei, årsaken er ikke naturforhold og klima. Forskjellen handler stort sett om utdanning og økonomi.

LES OGSÅ: Spiser vi sunnere i dag enn på 1950-tallet?

For menn i Oslo er forskjellen i forventet levealder mellom ulike bydeler opptil åtte år. Oslo er en by med store sosiale forskjeller mellom bydelene. I Trondheim har vi heldigvis en mer mangfoldig befolkning i ulike bydeler. Derfor er forskjellen i levealder for menn i Trondheim under ett år.

Folkehelseinstituttets rapport inneholder en serie deprimerende opplysninger. Spedbarnsdødeligheten er høyere og fødselsvekten er lavere i grupper med kort utdanning. Barn i familier med lavere sosial og økonomisk status har dårligere helse enn andre. Ungdom som vokser opp i slike hjem, har flere psykiske plager, særlig jentene.

Helseforskjellene er tydelige på mange områder. For eksempel blir personer med høyere utdanning sjeldnere skadet i ulykker. Fra tidligere undersøkelser vet vi at det er minst overvekt og fedme i byene og at det blir mer vanlig jo lenger nord i landet du kommer.

På ett nivå er det lett å forklare hvorfor folk med høy utdanning god økonomi har bedre helse enn andre. De trener mer, spiser sunnere mat og røyker mye mindre enn folk med lavere utdanning. Mange færre røyker enn før, men blant dem som bare har grunnskoleutdanning, røyker fortsatt én av fire. Blant dem som har universitet eller høyskole, røyker bare fem prosent.

Neste spørsmål er vanskeligere å svare på: Hvorfor har velstående og godt utdannete en sunnere livsførsel enn andre? Alle, også de med lav utdanning, vet at det er farlig å røyke. Dessuten er det dyrt. Det mangler ikke på holdningskampanjer som forteller oss at vi må spise mer grønnsaker og bevege oss mer.

LES OGSÅ: 95 000 kan unngå kreft hvis alle slutter å røyke

En mulig forklaring kan handle om livsholdning og personlighet. De som er opptatt av å gjøre suksess på ett område, vil gjerne lykkes også på andre. Dette forklarer likevel ikke hvorfor helseforskjellene øker i Norge, mens de blir mindre i andre europeiske land.

Noen vil nok si at vi alle må ta ansvar for våre egne liv, at de som vil få god helse og leve lenge, må gjøre en innsats. Det er selvfølgelig riktig. Å sneipe røyken og komme seg opp av sofaen er opp til hver enkelt.

Politikere og helsemyndigheter kan likevel ikke lene seg tilbake uten å foreta seg noe. De kan ikke godta at helseforskjellene øker i Norge mens de synker i andre land.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå