Historien om en svart politimann som infiltrerte Ku Klux Klan på 70-tallet har blitt en funky, morsom og harmdirrende pekefinger mot Trump og høyreekstreme.

Spike Lee er tilbake i Cannes med en av sine sinteste, men også morsomste filmer, siden han ble snytt for Gullpalmen i 1989 for «Do The Right Thing». Basert på en sann historie er «BlacKkKlansman» den utrolige historien om en svart politimann som infiltrerte den lokale Ku Klux Klan-avdelingen i Colorado Springs på 70-tallet.

Frekt og ganske godt klarer filmen å kombinere en utrolig, gammel historie med et dirrende angrep på president Trump og massiv latterliggjøring av den høyreekstreme lederstjernen David Duke. Filmen slutter med dokumentarbilder fra demonstrasjonene i Charlottesville i fjor, og drapet på Heather Heyer.

Engasjert regissør: Spike Lee i Cannes med «BlacKkKlansman» som er både underholdende og harmdirrende alvorlig. Regissøren nekter å ta den amerikanske presidentens navn i sin munn, sa han tirsdag.

Filmen er møtt med mye jubel i Cannes. Den er både underholdende, morsom og tragikomisk aktuell, selv om Lee ikke akkurat er subtil med sine filmatiske pekefingre. På pressekonferansen dirret 61-åringen av sinne over situasjonen i USA og nektet å kalle presidenten noe annet enn «the motherfucker in The White House».

- Terroren i Charlottesville skjedde etter at filmen var ferdig innspilt. Jeg visste at det måtte med i filmen. Jeg fikk tillatelse av mor til Heather som ble myrdet til å bruke bilder av det. Vi har en fyr i Det hvite hus som ikke tok avstand fra Ku Klux Klan og høyreekstreme etter tragedien, som ikke sa «vi er bedre enn dette». USA er bygget på massemord av urbefolkningen og slaveri, tordnet Lee som håper filmen kan få flere til å våkne.

John David Washington, sønn av Denzel, spiller den ferske politimannen som på telefon klarer å få en posisjon i den lokale Ku Klux Klan-avdelingen, og kontakt med den nasjonale ledestjernen David Duke. Adam Driver spiller politikollegaen som møter rasistene fysisk, under samme navn. Han er jøde, og filmen drar mye humor fra hvordan en afroamerikaner og en jøde infiltrerer mennesker som hater og fantaserer om å drepe dem.

Filmen kombinerer element av funky blacksploitation-film fra 70-tallet med aktuelle stikk mot dagens politiske situasjon. Hvit Makt-aktivistene får gjennomgå i typetegning, mens Washington og Driver er kule og morsomme.

Spike Lee tar et skarpt og godt oppgjør med den rasistiske filmklassikeren «Birth Of A Nation» (1915) i filmen, men blir i overkant prekete når Harry Belafonte entrer filmen og historien for å fortelle om rasismens dype røtter i USA. Likevel er «BlacKkKlansman» en severdig, underholdende og betimelig film. En utrolig historie brukes til å sette aktuelle problemer under debatt, med musikalitet og filmatisk trøkk fra en glødende Spike Lee, som garantert vil provosere mange hel- og halvrasister med denne filmen. Mest fordi han får oss til å le av dem, uten å ufarliggjøre dem. Tvert imot.

Les om Lars von Triers nye filmsjokk i Cannes