Flere av de sterkeste kandidatene til Gullpalmen i år er asiatiske filmer. Hollywood kan bare skilte med Spike Lee.

Lørdag kveld deles Gullpalmen ut i Cannes. Juryen ledet av Cate Blanchett har i festivalens 71. utgave uvanlig mange sterke kandidater å velge mellom. På papiret virket årets utgave av festivalen noe blass etter at Netflix trakk sine filmer, men etter som de fleste av de 21 filmene i hovedkonkurransen er rullet ut, framstår årets festival som en sterk utgave.

Det renskårne romantiske kaldkrigsdramaet «Cold War» av Pawel Pawlikowski og italienske Alice Rohrwachers originale, solsvidde sosiale drama «Happy as Lozzaro» utmerket seg tidlig som priskandidater. Godt fulgt av den japanske veteranen Hirokazu Kore-eda som har laget en av sine beste filmer med familiedramaet «Shoplifters», om en storfamilie av butikktyver og «fiksere» fra samfunnets underside.

Italiensk perle: Alice Rohrwacher kan bli den andre kvinnen i historien som vinner Gullpalmen i Cannes for «Happy as Lazzaro» lørdag. Her er tittelfiguren i hennes originale film.

De siste dagene av festivalen har en ny rekke prisverdige filmer blitt pakket ut. Det gjelder særlig koreanske Lee Chang-dongs «Burning», basert på en novelle av Haruki Murakami. Et glødende godt og mystisk trekantdrama om en ung forfatterspire, en mystisk kvinne med katt og en velstående pyroman. Sist Gullpalmen gikk til en asiatisk film var thailandske «Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives» i 2010.

Mesterlig av Murakami: Den koreanske filmen «Burning» etter en novelle av Haruki Murakami bør få pris i Cannes, ifølge vår kommentator.

Det er også en glede å melde at italienske Matteo Garrone med brutale «Dogman» har laget sin beste film siden det internasjonale gjennombruddet med mafiafilmen «Gomorra» (2008). Denne gang om en fryktsom hundefrisør og doplanger som havner på kant med strøkets brutale, kokaindrevne gangsterbølle.

Hundefrisørens hevn: Marcello Fonte er fabelaktig som hundefrisør under kriminelt press i italienske «Dogman».

Av de amerikanske konkurransefilmene er det bare Spike Lees frodige «BlackKklansman» som bør aspirere til pris. Etter gjennombruddet med den gode grøsseren «It Follows» i 2014, sto David Robert Mitchell for festivalens største skuffelse med navlebeskuende og pubertale «Under The Silver Lake».

Etter aksjonen mot kjønnsfordelingen i Cannes sist helg, er det grunn til å glede seg over to kvinnelige filmskapere i den ypperste priskampen. Foruten italienske Rohrwacher, kan libanesiske Nadine Labaki bli andre kvinne som får Gullpalmen i Cannes, 25 år etter at Jane Campion vant med «The Piano».

Labakis film «Capernaum» er sosialrealisme om fattige palestinere i fiskerlandsbyen som har gitt filmen navn. Labakis forrige film, «Hva gjør vi nå?» gikk på norsk kino i 2012. Den tyrkiske tidligere vinneren av Gullpalmen, Nuri Bilge Ceylan, er sist ut i konkurransen  med «The Wild Pear Tree». Om den er på nivå med hans siste filmer, er den priskandidat.

I det offisielle sideprogrammet Un Certain Regard bør både fabelaktige svenske «Gräns» av Ali Abassi og belgiske «Girl» av Lukas Dhont være sterke kandidater til pris, sammen med kinesiske «Long Days Journey Into The Night».

Les også om Lars von Trier på sitt verste, i Cannes