Lønnsoppgjøret i offentlig sektor

Sviende nederlag for venstrefløyen

Streiken i offentlig sektor er avblåst, mens pensjonsavtalen fikk overveldende flertall. Det må smerte venstrefløyen i fagbevegelsen.

Saken oppdateres.

Hvis noen kan ta helg med god samvittighet denne uka, må det være arbeidsminister Anniken Hauglie. Onsdag sa de fagorganiserte i offentlig sektor et rungende ja til pensjonsavtalen som ble forhandlet fram i april. Nå er en storstreik avblåst etter langdryge ekstraomganger på riksmeglerens kontor for andre gang i år.

Da forbundene brøt i april, var det uenigheter knyttet til likelønn og hvor stor andel av lønnspotten som skulle fordeles lokalt som var årsaken. Torsdag ettermiddag ble det klart at partene hadde blitt enige. Rammen for lønnsoppgjøret blir på 2,8 prosent, hvorav 0,95 prosent er satt av til lokale forhandlinger. Skattekontoret holder åpent, skolene stenger ikke, universitetet og byråkratiet går for full maskin – også fredag.

Det blir ny pensjonskamp på Stortinget: Nå håper LO at KrF vil komme dem til unnsetning

Da forbundene brøt i april, var det uenigheter knyttet til likelønn og hvor stor andel av lønnspotten som skulle fordeles lokalt som var årsaken. Nå har partene funnet en løsning. Resultatet av forhandlingene er foreløpig ikke kjent. Likevel: Skattekontoret holder åpent, skolene stenger ikke, og byråkratiet går for full maskin – også i morgen.

BORDET FANGER: Flere timer på overtid ble partene enige i lønnsoppgjøret for offentlig sektor. 

Resultatet er en klar seier for regjeringen og ledelsen i LO. Hauglie har lyktes med å få på plass den manglende brikken i pensjonsreformen, etter at Stoltenberg-regjeringen måtte oppgi en avtale med offentlig ansatte i 2009.

Avtalen gir blant annet offentlig ansatte mulighet til å opptjene pensjon til fylte 75 år og en AFP etter modell av ordningen i privat sektor. I tråd med pensjonsreformen skal det lønne seg å jobbe lenger. Kritikere av avtalen mener den favoriseres høyt utdannede, som kan stå lenge i jobb.

Flertallet var overveldende. 80,7 prosent i LO Stat stemte for avtalen, og hele 92 prosent i LO Kommune. Selv i Utdanningsforbundet, som har vært et arnested for motstand mot avtalen, stemte nesten to tredeler av medlemmene for et ja.

Det er en seier for ledelsen i LO og et sviende nederlag for venstrefløyen i fagbevegelsen, som har drevet en kampanje mot pensjonsavtalen over lengre tid.

Fylkets kamp mot kinesiske selskaper: Hei, Kina. Her snakker vi norsk

Gruppa «Forsvar offentlig pensjon» har lenge kritisert avtalen for å være usolidarisk. På LOs regionkonferanse i april gikk flere tillitsvalgte opp på talerstolen med kritikk av pensjonsreformen. Engasjementet var sterkt.

Men engasjement kan ikke alltid veksles inn i oppslutning.

NEDERLAG: Venstresiden i fagbevegelsen fikk et massivt flertall mot seg i avstemningen om offentlig pensjon. 

Resultatet i uravstemningen viser tydelig at venstreopposisjonen er en høylytt minoritet i fagbevegelsen, ikke en reell maktfaktor. Heldigvis, kunne man si, for spillet de la opp til, var risikabelt.

Håpet deres var at et nei nå ville gjøre det mulig forhandle fram en bedre avtale senere. Nederlaget i avstemningen tyder på at de offentlig ansatte har innsett at det er urealistisk. De har ikke tatt sjansen på at staten blir mer velvillig innstilt til dyre pensjonsordninger i årene som kommer.

Det er klokt, for det er ikke akkurat en royal flush venstrefløyen har på hånden. Levealderen i Norge øker jevnt og trutt, mens fødselstallene går ned. Når andelen eldre vokser, blir det færre som kan finansiere pensjonsordningene.

Over tid blir det altså mindre penger til pensjoner, ikke mer. Med mindre A/S Norge øker inntektene kraftig de neste tiårene, er det liten grunn til å tro at framtidige regjeringer vil skrive under på en mer lukrativ pensjonsavtale for dem som jobber i stat og kommune. Konsekvensen ville vært at dagens unge kunne fått betydelig dårligere pensjoner enn sine forgjengere.

Selv om oppslutningen om Rødt og SV har vokst blant de fagorganiserte, lar radikaliseringen vente på seg. Det bør unge arbeidstakere være glade for. Hvis venstrefløyen hadde vunnet, ville de risikert å få en alderdom fylt med magre år.

NB: Denne artikkelen er oppdatert på grunn av nye opplysninger om forhandlingene.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå