Det pussige er at KrF virker mer opptatt av penger enn av verdier.

KrF er i vinden om dagen, og oppsummerte like godt stortingsåret i det nærmeste man kommer en storm i hovedstaden. Det blafret friskt i den gule, noe malplasserte KrF-banneren utenfor den kule hipsterkafeen hvor partiet holdt sitt årlige sommertreff for pressen. Det fikk meg til å tenke på et gammelt dikt av Tor Åge Bringsværd: Den som er i vinden blåser ofte bort. Akkurat det bør faktisk bekymre Knut Arild Hareide og hans mannskap litt.

NYSGJERRIG PÅ TRØNDERSK POLITIKK? Hvetebrødsdagene er over for nye Trøndelag

Partiet har på mange måter en drømmeposisjon på Stortinget, på tross av sitt mistrøstige valgresultat. Som eneste reelle vippeparti har de nå historisk gjennomslag. Det er også en imponerende 40-punkts liste med KrF-seire de kan slå i bordet med. At søndagen fortsatt er en såkalt annerledesdag der alle må handle i trange, overfylte butikker, sier ikke lite om partiets innflytelse. Men det kan bli for mye av det gode for et lite parti i krise.

KrFs problem er at vippeposisjonen fører med seg i overkant mye oppmerksomhet. For så vidt et luksusproblem for et politisk parti, men luksusproblemer er som kjent problemer de og. Det er gull å havne på vippen i saker som betyr mye for partiet. I dag må KrF spre seg på alle saksområder. De havner også på vippen i saker der de slett ikke har noe ønske om å være der. For eksempel var det KrF som avgjorde skjebnen til stortingspresidenten etter byggeskandalen på Stortinget. Det var en sak KrF ikke har noe å vinne på, men investerte likevel både tid, krefter og politisk kapital.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvis vi ikke snart tenker nytt, kan det Norge vi elsker forsvinne for godt.

Litt det samme er det med luftambulansesaken i nord. Her skulle nok KrF heller sittet musestille i helikoptret. Det er lekende lett å være ellevill i opposisjon så lenge politikken din ikke blir vedtatt. Det glade, uforpliktende ungkarslivet nyter åpenbart Sp og SV til fulle om dagen. Verre er det når det du foreslår faktisk blir vedtatt. Derfor er den håpløse luftambulansesaken mye verre for KrF og Arbeiderpartiet, som også må tenke som styringspartier.

Resultatet blir at KrF sprer kreftene sine på så mange saker at de dermed blir utydelige. For et lite parti som KrF er det særdeles viktig å bruke sin politiske kapital der de har troverdighet og egenart. Når partiet heter Kristelig Folkeparti, er det lett å se en spesiell grunn til å stemme på dem. Partiet skiller seg kraftig ut på holdninger til verdispørsmål og kristendommens betydning, og der har de nesten ikke konkurranse. Derfor er det så pussig at KrF virker så lite opptatt av verdier og så veldig opptatt av ting som koster penger. Mye penger. Det er nye bemanningsnormer meg her, og styrking av støtteordninger meg der. Hadde det ikke vært for kontantstøtten og litt ulikt syn på hjemmeværende foreldre, er SV og KrF bemerkelsesverdig like. Og i konkurransen om å være Norges dyreste parti, er det mange om beinet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Konfliktene river Arbeiderpartiet i stykker

Det som forundrer meg er hvor lite partiet gjør ut av de sakene som virkelig skiller KrF fra røkla – verdisakene. I vår har bioteknologi vært de store konfliktsakene på flere av partienes landsmøter. Det er et stort engasjement i slike saker, og det polariserer. Langt flere enn KrFs kjernevelgere er bekymret for hva teknologien vil gjøre med vårt forhold til liv og død. Mange frykter sorteringssamfunnet. I disse spørsmålene har KrF vært bemerkelsesverdig passiv. Her burde de ha et langt bredere potensial til å nå ut dersom de jobber bedre med både politikken og ikke minst innpakningen. De må snakke om verdispørsmål på en måte som folk forstår og lar seg engasjere av.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Det neste året skal KrF finne seg selv. Det var mulig å tolke partileder Hareide dit at KrF kan tenkes å gå inn i den blåblå regjeringa. Men som Hareide selv påpekte så er han så ullen og uklar at det er godt gjort å tolke ham noe sted. Det største mysteriet er likevel at partiet i det hele tatt er i tvil om hvilken side i politikken de hører hjemme på. En kikk på politiske gjennomslag og ikke minst på bakgrunnstallene i meningsmålingene burde gi noen svar. Velgerne deres rømmer i all hovedsak til høyresiden. Partiet har da problemer nok. Bare tanken på å bytte over til Arbeiderpartiet og rødgrønn side nå virker som et politisk kamikaze-prosjekt.