Nordmenn er blitt en gjeng med sykelige helsefreaker som jakter nye diagnoser, påstår «hele Norges fastlege», Jørgen Skavlan. Nok et oppgulp fra en avstumpet, middelaldrende mann?
For å ta det siste først. Skavlan er både middelaldrende, avstumpet og synes mangt var bedre før. Etter 30 år som fastlege og 200000 konsultasjoner, begynner han å bli møkklei av pasienter som tropper opp på legekontoret og påstår at de har en eller annen diagnose som han mener er svada. Eller som han selv formulerer det, «pasienter som kommer med absurde påstander det ikke er mulig å motbevise på tolv minutter».
FIKK DU MED DEG DENNE? Fem typer feriebilder som ikke forteller sannheten
Dette er en gruppe pasienter som er over snittet opptatt av sunn livsstil. Som tror, føler mye og hører mye på ymse livsstilscoacher, men som ikke har peiling på fakta, påstår Skavlan. Dette er ikke en liten gjeng med bloggere og helsefundamentalister, men deg og meg. Bevisste, beleste og selvopptatte mennesker som sverger til algejuicer og Vitae Pro, og som knasker C-vitaminer for å bekjempe forkjølelse. I den villfarelsen å tro at det virker.
«Vi er langt ute på viddene når det kommer til matintoleranse», tordnet Skavalan da han denne uka holdt et innlegg om nordmenns holdninger til helse og kosthold på Aftenpostens ernæringskonferanse «Maten vår». Han konkluderer med at jakten på diverse diagnoser handler om at nordmenn har det så godt at vi må lete etter noe å leve for. Hvor skal det ende hen, spør han oppgitt. Snart blir vi like lettlurte som amerikanere, som årlig kjøper holistisk hundefôr for flerfoldige millioner dollar. Det som gjør ham mest forbanna, er likevel foreldres sykeliggjøring av ungene sine. Formaninger om alt de ikke tåler, at sukker er farlig etc. Helse er ikke hvordan vi har det fysisk eller psykisk, men hvordan vi tar det, er Skavlans mantra.
Budskapet er et ekko fra kloke damer som gjentar at livet ikke handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Forståelsen av hva god helse er, er altså subjektiv. Hvordan vi opplever smerte eksempelvis, er subjektivt. Det betyr at noen takler både kjærlighetssorg og prolaps uten å synke ned i det dypeste mørke, mens andre fikser nedturer dårligere. Den førstnevnte gruppa er kanskje uinteressert i å kjenne på vondtene, mens andre borer dypere i akkurat det som smerter. Å få satt en diagnose på plagene, gir nok mange en ro. Da er plagene liksom ikke bare noe du har funnet på.
Utfordringen er at det snart er en diagnose for alt. Ja, i mitt hode virker det som om det finnes en sykdomsbestemmelse for selve livet. Bestemte kurer mot alt fra indre uro til oppblåst mage, ubehag som er helt normalt. Vi er alle blitt vår egen lege. Vi leser oss opp i bøker, på blogger og hos Dr. Google (altså internettet). Ekspertene er i varierende grad seriøse og kvalifiserte. Det er ikke noe galt med slikt lesestoff, det handler dypest sett om hva hver enkelt er interessert i. Dessuten er det uomtvistelig at en del av befolkningen har matallergier eller kroniske sykdommer. Problemet er når overdreven interesse kan få deg til å tro at magesmertene skyldes kneippbrød, mens det egentlig handler om at du føler deg ensom eller mislykket. Savner du følelsen av å ha en verdi, vil neppe kostbar grønnkålsjuice lansert av en livsstilscoach bøte på det.
Sannsynligvis er det mer helsebringende å være mer sammen. Flere enn hver femte nordmann føler seg ensom. Når bloggere, som er sponset med superalger, får mer definisjonsmakt enn foreldrene - som ikke tar seg tid til middag i en stresset hverdag - er det grunn til bekymring. Sosiale sammenkomster, langbord hvor det spises godt og skåles (til og med i alkohol!) er bedre for hodet ditt enn overdreven interesse for kropp og helse. Samtidig kan det hjelpe å omfavne det ubehagelige på en konstruktiv måte, eksempelvis kan indre uro bidra til personlig utvikling. I et intervju med Aftenposten i fjor, forteller kunstneren Jan Groth (79) at han ikke kommer i gang med noe uten uro. Mens kunstuttrykket har sitt utsping i uro, bidrar arbeidet til å berolige ham, til å samle og rydde tankene.
Og har du oppblåst mage, er det kanskje bedre å gå en tur enn å spise pulver? Det finnes vanvittig mye kosttilskudd og matvarer i helsekostmarkedet. Hos Sunkost, landets største helsekost-kjede, er det i skrivende stund over 1500 produkter innen mat, drikke, vitaminer og kosttilskudd. Personlig synes jeg det er ubegripelig at folk betaler i dyre dommer for mye av dette. Sannsynlig er det svært få som blir friskere, tynnere og mer energiske av kokosolje, loppefrøskall og slanke-kaffe. Og om du likevel kjøper det, skal du vite at du fôrer en industri som tjener gode penger på livsstil.
Det kan åpenbart være noen fordeler med å være både avstumpet og snart middelaldrende. Da har du i det minste erfart at du aldri vil komme i mål med et liv fritt for psykiske og fysiske skavanker.
Du skjønner at DNT er en suksess, når folk velvillig betaler for grøtkø og odør av sure sokker