Problemene mellom Nord- og Sør-Trøndelag blir som lommerusk sammenlignet med det dramaet som utspiller seg rundt sammenslåingen av Troms og Finnmark. Motstanden er sjeldent sterk, og det samme er retorikken. To år etter at sammenslåingen ble bestemt, ble det igangsatt folkeavstemning som viste et overveldende nei-flertall. Nå har Finnmark gått til det drastiske skritt å boikotte prosessen, og nekter å utnevne medlemmer til den nye fellesnemnda. Også i Troms har flere partier oppfordret til boikott. Selv om motstanden er forståelig, virker dette lite klokt.
Mye er sagt om regionreformen, og mer kan helt sikkert sies. Den framstår både halvhjertet og uferdig, og regjeringen har gjort noen merkelige valg underveis. Det er ikke lett å forstå at noen fylker fortsetter alene som i dag, mens nye Viken blir en gigantregion. Spesielt pedagogisk er det heller ikke å bestemme geografisk inndelingen først, for så å bestemme hvilke oppgaver de nye regionene får.
Det er likevel ikke greit å motsette seg demokratiske vedtak. Det er Stortinget som bestemmer administrativ inndeling her til lands, og sammenslåingen av fylkene er vedtatt i Stortinget to ganger. Det er til å forstå at folk protesterer, men det er mindre forståelig at folkevalgte og politiske partier ikke har mer respekt for demokratiet. Det er ikke slik at demokratisk fattede vedtak ikke gjelder dersom man ikke liker dem. Det er selvsagt legitimt å jobbe for å reversere sammenslåingen, men boikott er ikke et slikt virkemiddel.
Samtidig er det grunn til å reagere på den sterke retorikken i saken. Det er ganske drøyt å slå om seg med ord som «koloniherrer» og trekke sammenligninger med krigen og fornorskingspolitikken. At fylker slås sammen er ikke synonymt med at kultur og identitet forvitrer. Det er å tillegge fylkeskommunen altfor stor betydning. Her har politikerne et spesielt ansvar for å bidra til en mer nøktern debatt.
For oss som faktisk bryr oss om fylkeskommunen, er denne prosessen et sørgelig skue. Både Høyre og Frp vil helst legge ned fylkeskommunen, og motivasjonen blir neppe mindre av dette. Samtidig er det naivt å tro at fylkeskommunen vil bestå dersom den ikke utvikles. I dag har fylkene for få oppgaver til å bestå som et eget folkevalgt nivå. Regionreformen er med sine feil og mangler det beste forslaget for å gjøre noe med dette. Verken Sp eller Ap, som nå protesterer høylytt, har særlig mye å være stolt av. De har ikke lagt mange pinner i kors for å styrke fylkene. Hvordan denne miseren skal ende lykkelig, er ikke lett å se.