I fotball elsker Trondheim og Molde å hate hverandre. I jazzen er det helt motsatt. Byene omfavner hverandre.
Allerede på Moldejazz’ usedvanlig vellykkede åpningsdag mandag, var det ett poeng som slo oss i øynene. Trondheim og Molde spiller på lag. De to byene gjør hverandre bedre. Musikken blir bedre, Moldejazz blir bedre, til og med Trondheim Jazzfestival blir bedre av det tette samarbeidet.
Jeg tar ikke til orde for at Molde Fotballklubb og Rosenborg skal slå seg sammen. På noen få områder er lokalpatriotisme og knallhard konkurranse mellom naboer på sin plass. Men under jazzfestivalen i rosenes by er det interessant å se at samarbeidet mellom musikkmiljøet i de to byene gir resultater som blir lagt merke til internasjonalt.
Se bilder fra tirsdagen i Molde
Mange av de beste konsertene under Moldejazz er et resultat av arbeidet ved Jazzlinja i Trondheim. Allerede under åpningskonserten med Maria Schneider, var flere musikere med bakgrunn fra jazzmiljøet i Trondheim sentrale. Trommeslager og trondhjemmer Håkon Mjåset Johansen var en av dem.
Schneider er en av de største jazznavnene i USA i dag og skrev blant annet en av låtene på David Bowies siste album «Blackstar» sammen med Bowie. Konserten med Schneider og hennes norske ensemble fikk terningkast seks i Romsdals Budstikke, og publikum hadde stjerner i øynene etterpå.
Senere på kvelden sjarmerte trioen Gurls et tettpakket klubblokale i senk. Vokalist Rohey Taalah, saksofonist Hanna Paulsberg og bassist Ellen Andrea Wang har alle bakgrunn fra Jazzlinja i Trondheim, og de har hatt suksess i flere andre band.
Som trio er de helt uslåelige. De kombinerer avansert, presis musikalitet med humor og lekenhet. De skriver morsomme låter, som regel om forholdet mellom kvinner og menn, og framfører dem som en tett enhet.
Salen sang med, de tre på scenen ble sjarmert av publikumsresponsen og slo seg løs enda mer enn de vanligvis gjør. Gurls har like bred appell som et popband, samtidig som de har sjeldne musikalske kvaliteter.
Les anmeldelsen av Gurls-albumet "Run Boy, Run"
I det varme lokalet i det relativt nye kulturhuset Plassen viste Rohey Taalah seg som en vokalist av de sjeldne og med en utstråling som fortjener terningkast sju. Da Håkon Mjåset Johansen kom på scenen som gjestetrommeslager, ble det enda mer trøkk. Trioen ga klar beskjed om at de syntes det var ekstra stas å opptre under Moldejazz.
Mange musikere fra jazzmiljøet i Trondheim føler festivalen som en hjemmebane. Det gjør også Trondheim Jazzorkester, som har vært faste gjester under festivalen i mange år. Tirsdag kveld spilte de et bestillingsverk sammen med de tre svenske musikerne i The Maxx, en begivenhet jeg kommer tilbake til.
En av svenskene, trommeslager Thomas Jarmyr, spiller i Motorpsycho. De skal selvfølgelig også i aksjon i Molde. Når de spiller ved midnatt lørdag, har de Ola Kvernberg og Kristoffer Lo som gjestemusikere.
Kvernberg skal dessuten framføre verket «Steamdome» på Romsdalsmuseet fredag. «Steamdome» hadde sin urpremiere under Trondheim Jazzfestival, som jobber godt sammen med kollegene i Molde. Så snart Kvernberg er ferdig på Romsdalsmuseet, synger Di Derre for sitt ivrige hjemmepublikum på museet. Molde og Trondheim hånd i hånd der også.
Lista over de gode resultatene av jazzsamarbeidet mellom de to byene er uendelig lang. Tirsdag fikk for eksempel Siril Malmedal Hauge det årlige jazzstipendet på 50 000 kroner som Sparebank 1 SNM deler ut til unge talenter.
Hun kommer fra det sterke musikkmiljøet på Langevåg, vokste opp med Moldejazz, bestemte seg for å bli musiker og havnet selvfølgelig på Jazzlinja i Trondheim. Det finnes mange musikerhistorier som likner hennes.
Banken som bidrar til at forbindelsene mellom de to byene er tette også i næringslivet, er dessuten med på å finansiere det årlige bestillingsverket med Trondheim Jazzorkester.
Når det er fotballkamp, elsker de to byene å hate hverandre. Men som festivalsjef Hans-Olav Solli pleier å si: I musikkmiljøet elsker de å elske hverandre.