Radiolyttingen dabber dramatisk av DAB

Det er liten tvil om at DAB-overgangen har rammet sommerens radiolytting. Som med teknologiske endringer flest er det ikke mulig å skru tiden tilbake.

DAB-striden fortsetter: To gamle Kurér FM-radioer og motstandere av tvangsinnføring av DAB nettet utenfor Tryvannstårnet i anledning overføring fra FM-nettet til DAB på Østlandet i 2017. I sommer falt radiolyttingen i Norge, men vår kommentator mener det er for tidlig å kalle DAB en katastrofe. 

Saken oppdateres.

Det blir stadig vanskeligere å finne noen som ikke jobber i NRK som snakker begeistret om den norske DAB-omleggingen. Sammen med bompenger, syklister og innvandring, er DAB-radio et tema som engasjerer mange, og særlig gruppen av nordmenn som ønsker at mer burde vært som før her til lands.

De siste lyttertallene for radio i Norge har gitt ny ammunisjon til DAB-motstanderne i mediebransjen, leserbrevspaltene og kommentarfeltene. De drøyt 6000 følgerne av Facebook-gruppen «Bevar FM-nettet – NEI til DAB-radio» har i sommer kunnet fråtse i medieoppslag om «katastrofetall» for radiolytting og utspill fra Senterpartiet om å «skru på FM-nettet igjen».

Etterpåklokskap er som regel den mest lettvinte formen for klokskap. Det skal sies at Senterpartiet i 2016 faktisk foreslo å utsette nedbyggingen av FM-nettet, men også de stemte for storstilt digitalisering av norsk radio med DAB da den store beslutningen ble tatt av Stortinget i 2011. Da radiotoget gikk for DAB i Norge, var det bare Fremskrittspartiet som stemte imot.

Etter som andre land vi liker å sammenligne oss med har valgt andre løsninger enn oss, kan det i etterpåklokskapens lys se ut som om Norge var uheldig med DAB-timingen. Det var likevel grundige høringer og stortingsmeldinger bak beslutningen, som i dag framstår kostbar og forbrukerfiendtlig, med skroting av millioner av fortsatt brukbare FM-radioer. Å hevde at DAB-omleggingen er en katastrofe med lyttertallene fra uke 28 i sommer som bevis, blir likevel for enkelt. Lyttertalene gjennom året viser ulike tendenser.

For det første er det ikke mer enn noen uker siden samme måling av radiolytting viste at uke 25 ble årets beste uke for radiolytting i Norge, med 59,8 prosent daglig radiolytting. Til sammenligning viser tallene for uke 28 bare 48,5 prosents dekning, noe som fikk DAB-motstander og PR-rådgiver Arne-Inge Christophersen til å hevde i fagbladet Journalisten at dette trolig er de laveste tallene for radiolytting i Norge siden krigen. Da var det som kjent forbudt å ha radio.

Noe av problemet bak tallene er nok at radio i likhet med de fleste medier er utsatt for sterk konkurranse om publikums oppmerksomhet. Radiosonen som sannsynligvis har blitt mest rammet av omleggingen, er lytting i bil. Dyr totalomlegging og lite brukervennlige lavkostløsninger gjør at omstillingsfasen i bil vil bli lang, med fare for at lyttere langs veien etablerer nye vaner og inntil videre blåser nytt liv i CD-plater som har ligget i bildøra siden doningen ble anskaffet. Særdeles varm sommer og mindre DAB i hytter enn hus kan også ha bidratt til at ferieradio for flere har blitt ferie fra radio.

Det er mange gode grunner til skepsis og motforestillinger mot DAB-omleggingen. Når kaviaren først er ute av tuben, blir det likevel mer søl ved å prøve å få den tilbake igjen. Det vil dessuten koste mer enn det smaker.

Hvis du først har skaffet deg DAB-radio i gode lytterforhold, er det faktisk mulig å høre det som et framskritt, med et større og mer brukervennlig tilbud, hvis du ser bort fra irritasjonen over alle de gamle radioene som nå bare tar inn sendinger fra Selbu og Fosen.

Det er grunn til bekymring for radio som medium sitt grep om nordmenn etter de siste lyttertallene. Særlig for dem som driver med kommersiell radio, men også for NRK. Det er naivt å tro at sommerfallet hovedsakelig skyldes andre ting enn DAB-omleggingen. Det er også naivt å tro at radiolyttingen ikke ville få en dupp etter så dramatisk omlegging.

Derfor blir tallene for radiolytting sommeren 2019 og utviklingen utover høsten et bedre redskap for å måle om DAB-omleggingen kan kalles «katastrofe» eller «vellykket» enn tallene for uke 28 i sommer. I en tid hvor digitale tjenester for strømming av lyd og bilde endrer og utfordrer gamle mediebilder, fra lineær tv og aviser til radio, er det neppe framtidsrettet å være for radio og mot digitalisering. Om det har skjedd på beste måte er en annen sak, men det var snøen som falt i 2011.

Les også kommentaren «Vår misnøyes vinter med NRK»

På forsiden nå