Mange nordmenn har bevisst lukket øyne og ører denne uka. De har sagt nei takk til sirkus Sandberg. Jeg forstår dem godt.

Er du lei av Sandberg? Lei av Trump, lei av elendighet, drap, trafikkulykker, kjendiser og politikere som kjefter på hverandre? Kanskje du til og med er lei av Rosenborg og Northug? Blir det for mye ståk? Får du det du trenger på Facebook? Du er ikke alene.

Stadig flere nordmenn, særlig de unge, gir blaffen i tradisjonelle medier. Helt bevisst velger de bort nyheter. De vil ikke utsette seg for den støyen nyhetene bringer med seg.

Ti prosent av oss er såkalte nyhetsvegrere. Tallet kommer fra en spørreundersøkelse Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomførte for to år siden. Den viste at flertallet i denne gruppa er under 30 år, og det er flest kvinner blant dem.

LES OGSÅ: Skjermbruken blant de unge øker fortsatt

Én av ti er ganske mange. Gruppa er omtrent like stor som alle senterpartivelgere her i landet. Det totale antallet Frp-velgere er ikke så mye større.

Når ei stor gruppe unge mennesker ikke bryr seg om nyheter, er det et problem for demokratiet. Hvordan kan de vite hvem de skal stemme på når de ikke følger med på hvordan landet blir styrt? De som bevisst unngår nyhetene, må nødvendigvis bli dårligere orientert enn de som sitter klistret til en skjerm når partilederdebatten pågår.

De unges forhold til demokratiet har også vært tema under Arendalsuka. Mer om det senere.

Jeg forstår at mange synes det blir for mye uro. De siste par ukene er det Per Sandberg og Bahareh Letnes som har dominert. Det toppet seg da Sandberg gikk av som fiskeriminister mandag og møtte pressen under en kaotisk seanse kvelden etter. - Nok nå, mer enn nok. Pressen er en saueflokk, sa mange på sosiale medier. Og det var slett ikke de som ikke er interessert i nyheter som uttalte seg.

Selvfølgelig måtte mediene dekke Sandberg-saken grundig. Det er en del av pressens oppgave å undersøke hva som har skjedd i en så alvorlig sak. Samtidig var Sandbergs Iran-historie spesiell. Den var ikke bare vesentlig, den var også pikant og pirrende. Forelskelse, samlivsbrudd, lekkasjer og brudd på sikkerhetsregler var noen av ingrediensene. En islamkritikers feiring av den islamske revolusjonen i Iran var en annen.

LES OGSÅ: Statsministeren ble orientert gjennom mediene

For mange ble det ei suppe med altfor mange ingredienser, og nok en gang kom innvendingene om at pressen løper i flokk. Får vi ferten av et bytte, stormer vi av gårde i samme retning. Altfor få betrakter byttet fra en annen synsvinkel.

Denne kritikken kommer hver gang politikere eller andre maktpersoner blir utsatt for sterkt, kritisk søkelys. Vi pressefolk må ta kritikken på alvor. Det er noe med pressens egenart som gjør at nyanser fort kan forsvinne når nyhetstrøkket er på det mest intense.

En god del lesere, seere og lyttere blir så lei at de snur seg bort. I stedet sjekker de hva venner og bekjente holder på med på Facebook og Instagram.

Klassekampen skrev nylig om de såkalte nyhetsvegrerne. Mens mange av dem som ikke følger med på nyhetene rett og slett ikke er særlig interessert i det som foregår i Norge og verden, intervjuet Klassekampen flere nyhetsvegrere som er svært bevisste. De velger bort nyhetene fordi de ikke synes de har noe å lære. De mener nyhetene bare flimrer forbi, at de er overflatiske og ikke gir et utfyllende bilde av det som skjer. Nettavisene oppdateres til stadighet, men skaper mer støy enn forståelse.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vemodig, men nødvendig avskjed med Per

Ett eksempel er en overskrift i VG forleden dag: «Bekymret etter sjokkrapport: _ Unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati,» sto det. Den som leste artikkelen grundig, forsto raskt at overskriften er helt feil.

En stor, men fire år gammel, internasjonal undersøkelse der Norge ikke var med, viser riktignok at mange unge i vestlige land ikke mener det er helt avgjørende å bo i et demokrati. Særlig i USA og Storbritannia er de yngre mindre opptatt av demokrati enn de eldre.

NHO presenterte under Arendalsuka en egen undersøkelse de har gjort i Norge. Den gir også grunn til bekymring, for den viser den samme tendensen. Men tallene forteller at de aller fleste unge mener demokrati er svært viktig eller helt avgjørende. Og skoleundersøkelser har tidligere vist at norske elever ligger på verdenstoppen i demokratiforståelse. En avisoverskrift som påstår at unge ikke mener det er viktig å bo i et demokrati, stemmer rett og slett ikke.

Vi journalister gjør feil rett som det er, og vi kan skrive unyansert. Derfor må vi bli mindre selvrettferdige og mer selvkritiske. Og vi må lære av at noen velger oss helt bort.

Samtidig kan vi trøste oss med at andre undersøkelser viser at mange fortsatt bryr seg om oss. 85 prosent leser nyheter daglig, viste en rapport i fjor. De etablerte mediene får høylytt kritikk, men få nordmenn mener vi driver med det Donald Trump kaller «fake, fake, disgusting news». Under Arendalsuka viste det seg at folk har relativt høy tillit til det norske systemet. Mediene havnet midt på treet, men folk har omtrent like stor tillit til oss som til regjeringen og kommunestyrene.

Før hun justerte kursen i Sandberg-saken, sa Erna Solberg at det er lov å gjøre feil. Det gjelder også mediene, men hvis vi skal få med oss dem som velger oss bort, må feilene være så få og ubetydelige som mulig.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her