Bomben und Granaten: - Jeg undervurderte sprengkraften, sier Knut Arild Hareide (KrF).
Han snakker om bråket etter homobryllupet der Geir Jørgen Bekkevold var prest. Bekkevold er KrFs familie- og kulturpolitiske talsperson på Stortinget.
Mange av partiets velgere misliker sterkt at Bekkevold har viet et homofilt par. I Trøndelag er det nok ikke mange som synes det er noe å hisse seg opp over, men på Sør- og Vestlandet står den konservative kristendommen fortsatt sterkt. Mange har meldt seg ut i protest.
Men er det riktig å bruke et ord som sprengkraft? Er partiet sprengt i fillebiter? Er det snakk om et jordskjelv, eller kanskje bare om rystelser? Store, sterke ord brukes altfor ofte i norsk debatt, så ofte at de mister kraft. Et jordskjelv trenger ikke være mer dramatisk enn at et parti går noen prosentpoeng opp eller ned på en meningsmåling.
LES OGSÅ: Hareide støtter Bekkevold
Debattantene er ekstra glade i ord som handler om kuler og krutt. Martin Tranmæl snakket allerede tidlig i forrige århundre om «dynamitt i borehullene». I dag er debattanter skyteskive, eller de går i skyttergrava. Altfor ofte hører jeg begrep som «innertier» og «skivebom». Hvis jeg skriver en kommentar noen er helt enig i, mener de gjerne at den er en innertier. Hvis de er helt uenige, er det jeg skrev skivebom.
LES OGSÅ: Til og med skøyteløpere blir beskyldt for skivebom
Innertier? Kanskje jeg brukte hagle eller maskingevær, slik at kulene plasserte seg overalt. Skivebom? Hvordan kan folk vite hvilken skive jeg skjøt på? Kanskje jeg siktet på ei skive utenfor meningsmotstanderens synsfelt?
Denne lille betraktningen er verken innertier eller skivebom. Den er ikke skrevet med gevær.