Adresseavisen mener

Kunsten å sette strek og spiss på samtiden

Adresseavisens store tegner har gått bort, men ryktene om avistegningens død er heldigvis overdrevet.

Jan O. er gått bort, 73 år gammel. Adresseavisens Nils Toldnes vant portrettklassen i Årets bilde 1985 for dette karakteristiske portrettet av avisas tegner. 

Saken oppdateres.

En sjanger hvor ryktene om snarlig død har vist seg overdrevet, er avistegningen. Det er et perspektiv verdt å minne om ved den triste nyheten om at Adresseavisens store tegner gjennom mange år, Jan Oddvar Henriksen, døde 73 år gammel søndag. Få, om noen personligheter har satt sterkere preg på avisen de siste 50 år, og han etterlater et tomrom både i byen og avisen.

Den siste nye tegningen av Jan O.på trykk i Adresseavisen, 17.mars 2016. 

 

Hans tusenvis av tegninger til glede og forargelse utgjør et livsverk i en andre gullalder i avistegningens norske historie. Etter tidligere pionerer som Ragnvald Blix og Gösta Hammarlund fra tiden før, under og etter 2. verdenskrig, var Jan O. en del av eliten av norske avistegnere på 1970-90-tallet sammen med kolleger som Finn Graff, Roar Hagen, Siri Dokken og Egil Nyhus.

Fra det første store oppdraget til Jan O., en serie tegninger fra jazzfestivalen i Molde i 1966 og fram til hans siste nye tegning på trykk i mars 2016, om fraværet av kvinner på sokkel i Trondheim, er det nesten nøyaktig 50 år. Et livsverk av streker som sjelden trengte forklaring. «Hvis en tegning må kommenteres ytterligere, så er den så dårlig at det ikke er noe å snakke om», sa han i et intervju. Karikaturtegneren var selv litt av en karakter.

Det første store oppdraget til Jan O. for Adresseavisen var en serie tegninger fra jazzfestivalen i Molde i 1966. 

 

Mange har trodd avistegningen som sjanger vil bli fortrengt og gå trangere tider i møte etter at først fotografiet og senere levende bilder og digitalisering har preget medieutviklingen. Heldigvis har ikke det helt slått til. Den dagsaktuelle avistegningen, som med vidd og perspektiv kan sette saker, hendelser og personer på spissen vel så godt som en lang kommentarartikkel, har fortsatt stor gjennomslagskraft i våre dager, med sosiale medier som ekstra motor.

En ny generasjon norske avistegnere markerer seg både nasjonalt og internasjonalt. Christian Blooms tegning «Baby Trump» i VG Helg ble kåret til Årets avistegning i Norge i fjor. Den har også fått massiv internasjonal spredning. Bildet av Trump som en baby med skitten bleie i ferd med å rive ned en globus med et tilsvinet amerikansk flagg, sier mer og vil leve lenger enn kommentaren som tegningen illustrerte. Slik var det også med de beste tegningene til Jan O. Gode avistegnere setter merker på sin samtid. Adresseavisen hadde i sin tid en av de beste her til lands i Jan O.

På forsiden nå