God sjølfølelse er gull på CV-en

Slapp mer av. Da får du det bedre med deg selv og blir en bedre arbeidstaker.

Gode selvbilder vokser ikke på trær: Ansatte og ledere som er trygge på seg selv, tør å feile og bli ledd av, er gull verdt for en bedrift. Derfor er det bekymringsfullt at nesten hver tredje norske heltidsstudent sliter med alvorlige psykiske plager. Her er NTNU-studenter avbildet i forbindelse med klovneløp til inntekt for sykehusklovnene.   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

I fjor gjennomførte nettgiganten Google en kartlegging av ansatte for å finne ut hvilke egenskaper som kjennetegnet teamene som nådde målene og lyktes best med sine prosjekter.

Sjefene fikk visstnok bakoversveis da funnene kom på bordet. På forhånd hadde de sett for seg at det var STEM-ferdigheter som avgjorde hvilke team som oppnådde de beste resultatene. STEM er en forkortelse for kunnskap om vitenskap, teknologi, ingeniørkunst og matematikk (science, technology, engineering and mathematics). Det viste seg derimot at det var mange og helt andre ferdigheter en faglig spisskompetanse som var avgjørende.

FIKK DU MED DEG DENNE? Går du for «kotengcore», «menocore» eller «normcore»?

I stedet var personlige, «myke» egenskaper som bidro til suksess. Eksempelvis at du er flink til å gi råd, samarbeide, kommunisere, har empati og evner å se ting fra nye synsvinkler. De som hadde god selvfølelse, ikke var redde for å tabbe seg ut og bli ledd av, lyktes bedre enn ansatte som var svært faglig sterke, men som ikke hadde denne tryggheten.

At «soft skills» kan være gull verdt for en bedrift er gammelt nytt, selv supernerdene i Google burde ikke bli overrasket. Konsulenter i smale dresser har lenge sagt at følelser, selvinnsikt og gode samarbeidsevner er oppskriften på suksess. Allerede for 100 år siden konkluderte amerikanske pedagoger med at personlige egenskaper hos ingeniører var sju ganger viktigere enn faglig kunnskap for å lykkes best med produktet. Satt på spissen: Toppfolk med topp skolekarakterer trenger ikke å være det eneste saliggjørende.

Samtidig er «generasjon prestasjon» veldig opptatt av karakterer. Vi leser stadig vekk om ungdommer som blir syke av kroppspress og karakterjag. Det går seg til når fjortistiden, som ofte er ensbetydende med usikkerhet og dårlig selvtillit, er over, har vi for vane å tenke.

Mørke tanker er imidlertid ikke bare en tenåringsgreie, skal vi tro årets helse- og trivselsundersøkelse blant norske heltidsstudenter. Den viser at nesten hver tredje student har alvorlige psykiske plager. Det er nesten en fordobling fra 2010. Ensomhet, selvskading, overvekt og selvmordstanker er stikkord som går igjen hos denne gruppa.

Hva som er den bakenforliggende årsaken til at tusenvis av unge voksne sliter mentalt, er sammensatt. Likevel er det grunn til å tro at mange studenter sliter med det samme som tenåringer, nemlig følelsen av mislykkethet. De føler seg ikke populære nok, fine nok og flinke nok. Det er trist å tenke på at vi får en haug med masterstudenter som sikkert presterer råbra fordi de har svettet i sitt eget blod over bøkene, men som tynges av styggen på ryggen. Fordi de er redde for å ikke prestere råbra. I alt stresset har de glemt at de kanskje har en bråte med matnyttige, personlige egenskaper som er gull verdt i arbeidslivet. Å tråkke i salaten, lære av sine egne feil og tenke uortodokse tanker, har også en verdi.

For å dempe dette flinkis-jaget, bør det bli kulere å være en «lykkelig gjennomsnittsmainn». Når alle vil være spesielle – den peneste, flinkeste og kuleste – er det ikke rart man blir deppa når man er på det jevne. Bedre blir det ikke av mange foreldrene er mer opptatt av at avkommet skal være spesielt enn at det skal bli en dugendes del av et kollektiv.

I 2012 vakte en engelsklærer ved en ungdomsskole i Massachusetts oppsikt da han holdt tale for avgangselevene. Dere er ikke spesielle – og sånn må det være, lød budskapet. Foreldre, lærere og trenere som roser ungdom opp i sky og tuller dem inn i bobleplast for å beskytte dem mot all verdens skit og lort, får ungdom til å føle seg spesielle. I virkeligheten er de aller fleste gjennomsnittlige mennesker og målet må være å fungere i et fellesskap. Da blir vi også mer fornøyde i det lange løp. «Det beste du kan gjøre for deg selv, er å innse at du ikke er spesiell. Det er da livets vakreste øyeblikk oppstår», poengterte læreren. Elevene og de ambisiøse foreldrene fra velstående hjem fikk hakeslepp, og talen er sett millioner av ganger på YouTube.

Sett i lys av dette, bør det bli mer moteriktig å være trygg og uperfekt. Da blir du gladere, mer spennende å være sammen med og gjør forhåpentligvis en bedre jobb.

På forsiden nå