Andresseavisen mener

Det skal mye til for å nekte folk å debattere

«No platform»-aktivisme er en tvilsom måte å røkte samfunnsdebatten på, men ytringsfrihet innebærer ikke nødvendigvis at alle må med.

Helge Lurås er redaktør for Resett.no. Han bør ansvarliggjøres og kritiseres for sjikane av meningsmotstandere i kommentarfelt der, men å nekte ham plass i relevante debatter er ingen god måte å røkte samfunnsdebatten på, skriver Adresseavisen på lederplass.  Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Norsk debatt trenger stemmer som representerer et bredt spekter av synspunkt innenfor ytringsfrihetens rammer. Det kan gi polariserte diskusjoner med meninger som noen misliker sterkt. Det er noe av prisen og verdien ved ytringsfrihet. En tiltagende tendens til å ta til orde for såkalt «no platform», er en problematisk måte å bekjempe meningsmotstandere på.

Begrepet «no platform» stammer fra britisk studentpolitikk på 1980-tallet. National Union of Students nektet personer med rasistiske eller fascistiske synspunkt mulighet til å tale på arrangement. De siste åra har begrepet og taktikken blitt brukt for å hindre særlig høyreekstreme i å delta i møter og debatter ved amerikanske universitet. I Sverige er taktikken brukt mot Sverigedemokraterna og i diskusjoner om kjønnsidentitet og transpersoner.

Det bør være høy terskel for å hindre meningsmotstandere i å komme til orde. Samtidig er ikke ytringsfriheten absolutt. Forbudet mot for eksempel å framsette trusler, diskriminerende og hatefulle utsagn, gir et godt rammeverk for samfunnsdebatten. Alle må ikke med.

Etter at avisa Klassekampen inviterte Helge Lurås fra nettstedet Resett til en debatt om medier og tillit, har «no platform»-debatten skutt fart. Samfunnsdebattanter har blitt utsatt for hets i kommentarfelt på Resett. Det er det all grunn til å kritisere. Kommentarfeltet på Resett blir neppe bedre av at Lurås forties, men han bør ansvarliggjøres for grov sjikane på nettstedet.

Det er opp til arrangør å velge hvem man inviterer til debatt, og det er legitimt å kritisere hvem som slipper til. Samtidig er det grunn til å minne om at ytringsfrihet ikke innebærer noen rett til plass i offentligheten. Å bli redigert er ikke det samme som å bli sensurert, selv om det kan oppleves slik av dem som ikke får sagt eller skrevet alt de har på hjertet. Internett har gitt mange mulighet til å komme til orde på egne plattformer, på godt og vondt. Samfunnsdebatten blir neppe sunnere med mer ekskludering av meningsmotstandere.

På forsiden nå