Trondheim Pride er en sunn utfordring for oss streite

Denne helgen går skeive og streite trøndere i Pride-parade gjennom byen. Nerdene er blant dem som går i front.

En deltaker i Trondheim Pride 2017, der flere tusen deltok i paraden.  Foto: Marianne Tønset

Saken oppdateres.

Timingen kunne knapt vært bedre. Forrige uke vant verdens skeive en av sine største seire på mange år da Indias høyesterettsdomstol avkriminaliserte likekjønnet sex (for de uinnvidde: «Skeiv» er en samlebetegnelse for LGBTQ-personer, det vil si lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og personer som ikke identifiserer seg med et spesifikt kjønn).

LES OGSÅ: - Det er for mange skeive som trenger at vi markerer Pride hver eneste dag

De juridiske hindrene for at homofile, lesbiske og bifile i verdens nest mest folkerike land kan leve ut sin legning, er borte. At det er framskritt som er verdt å feire, betyr ikke at indiske skeive får det lett. Vold mot skeive er utbredt.

ENDELIG LOVLIG: En indisk LGBT-aktivist feirer at en høyesterettsdom avkriminaliserte likekjønnet sex.  Foto: Reuters

I Trondheim avholdes Pride senere enn i Oslo, og sammenfaller ikke med datoen for Stonewall Inn-opprøret som startet Pride-bevegelsen i 1969. Det har en enkel forklaring: De venter til studentene er tilbake - og ferdige med fadderuker og studiestart. Hvem vil vel gå i tog i en by med tomme gater? I tillegg vil Trondheim Pride vise nyankomne studenter at det finnes et skeivt miljø her i byen.

LES OGSÅ: Unge fortjener en god seksuell debut

Pride begynte som et opprør, men i Norge er «rettighetskampen» for skeive mer eller mindre over. Nå handler Pride først og fremst om vise fram seksuelt mangfold og å jobbe for anerkjennelse av folk med andre legninger og kjønnsidentiter.

En avsluttet rettighetskamp til tross: Det er fortsatt et konfliktpotensial i Pride. Transpersoners rettigheter, som fremdeles er en kampsak for mange, har vært gjenstand for hete debatter i flere år. At alternative familie- og samlivsformer fra polyamori (romantiske forhold som involverer mer enn to partnere) til frivillig barnløse løftes fram i årets Pride-kampanje, faller neppe i like god jord hos alle, selv om Pride-styret sier at poenget ikke er å kritisere kjernefamilien, bare å vise fram alternativer til den.

PRIDE 2017: Ingvild Endestad, leder i FRI, snakker foran de mange tusen fremmøtte i fjorårets Trondheim Pride. 

Det kan være utfordrende å bli konfrontert med andre måter å leve på, særlig når man ser at de som lever annerledes er helt vanlige folk. Kanskje begynner man til og med å lure på om man selv bare har fulgt strømmen som en annen fisk.

Men det er bare sunt. For de fleste med en liberal åre i kroppen er «gjør som dere vil, så lenge dere har lyst og så lenge det ikke går ut over noen» en bedre rettesnor for sex og samliv enn hva andre synes er vakkert eller frastøtende. Hvis Pride pusher grensene for hvor tolerante vi er, er det bare sunt. Det er nemlig ikke noen selvfølge at vi er så inkluderende som vi tror.

Da jeg gikk på videregående kalte selv vi som yndet å tenke på oss selv som progressive nesten alt vi ikke likte for «gay», og folk vi mislikte for «bøge». De få åpent homofile vi visste om ble omspunnet av rykter om at de levde utsvevende liv med eldre menn i helgene. Kunne jeg gitt mitt 17-årige selv buksevann, hadde jeg gjort det.

At Pride har gått fra kamp til utfordring, er et av tegn på at det har blitt lettere å være skeiv i Norge de siste ti-femten årene. I dag må det et likekjønnet bryllup i KrF til for å trigge motstanderne mot likekjønnet ekteskap. Det tok bare noen få timer fra det ble kjent at NTNU ikke ville heise Pride-flagget til de snudde.

REGNBUEMERKET: En hylle med LGBTQ-vennlige bøker på Outland. Mange av bøkene skildrer verdener der andre normer for kjønn og seksualitet enn dem vi er vant til er rådende.  Foto: Morten Langfeldt Dahlback

LES KOMMENTAREN: Hva? Har gamere blitt moralens voktere?

Også ellers i samfunnet finner man tegn på at det blir lettere å være skeiv.

Først trodde jeg det var et PR-stunt fra Trondheim Pride da jeg kom over en roman med et regnbuefarget klistremerke på Outland. «LGBTQ-vennlig», sto det. Det viste seg at klistremerket kom fra butikken selv. Hensikten er å vise at kjeden aksepterer skeive, men en bevissthet om at det skeive miljøet er godt representert i kundegruppen spiller nok også inn. Det er ikke så rart, for fantasy og science fiction har blitt brukt til å skildre verdener der kjønn og seksualitet fungerer annerledes enn vi er vant til i flere tiår.

Bildet viser Caroline Olsen i Torucon, en festival for alt av nerdekultur, i fjorårets Pride.   Foto: Marianne Tønset

LES OGSÅ: Hurra for utlendingene

En annen forklaring på hvorfor nerdekulturen har lett for å inkludere skeive, er at det er en kultur for dem som faller utenfor de vanlige rammene. Et miljø der ingen hever et øyenbryn om du liker å kle deg ut som Link fra Zelda-serien, et kostyme som ofte kan ses i gatene under Torucon-festivalen, har neppe store problemer med å godta at du verken vil leve som mann eller kvinne.

Hvis Pride kan lære oss streitinger noe, bør det være akkurat det: Vær mer som nerdene, ikke vær som meg da jeg var 17.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå