Jordan får venstresiden til å se blått

Den kanadiske psykologiprofessoren med tolv regler for livet er klar for å erobre Norge. Det er det liten grunn til å bli skremt av.

Kontroversiell akademisk stjerne: Psykologiprofessor Jordan Petersons internasjonale bestselger «12 regler for livet» er klar på norsk.  Foto: Adam Jacobs/Wikipedia

Saken oppdateres.

Etter over 65 millioner seere på YouTube og en internasjonal bestselger som har skapt debatt verden rundt, er Jordan Peterson klar for Norge. Boka «12 regler for livet» kommer på norsk i disse dager. Denne uka er han i Oslo. Han har to «forestillinger» i Oslo Konserthus - de vanlige billettene til arrangementet ble revet bort umiddelbart.

Internasjonalt har 56-åringen turnert i lokaler som vanligvis huser popstjerner, for en fanskare bestående av hovedsakelig unge menn, gjerne på høyresiden i det politiske spekteret. I Norge har Sylvi Listhaugs rådgiver Espen Teigen sagt til VG at Peterson har hjulpet ham til å bli voksen, mens Eivind Trædal fra Miljøpartiet De Grønne har trukket paralleller mellom Jordans tankegods og Anders Behring Breiviks, med bruk av begrepet «kulturmarxisme» som eksempel.

Politisk rådgiver for Sylvi Listhaug, Espen Teigen hever at Jordan Peterson har lært ham å bli voksen.  Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix

 

Petersons bemerkelsesverdige popularitet og de svært blandede reaksjonene han vekker, er et åpenbart tegn på at hans tankegods treffer noe i tiden.

Mange av de sterkeste reaksjonene for og imot Peterson skyldes ting han har sagt i intervju og i YouTube-«forelesningene» sine. Hans utfall mot kjønnsforskning og identitetspolitikk, samt hans berømte motstand mot å omtale transpersoner blant studenter som annet enn «hun» eller «han» har gjort at fenomenet Peterson av og til overskygger det han faktisk skriver.

«En motgift mot kaos», er ironisk nok undertittel på boka «12 regler for livet»(Gyldendal), som har skapt mer kaos enn boka strengt tatt fortjener. De 12 reglene i seg selv, er stort sett fornuftige søyler eller «bud» i ei bok som er flere hakk mer avansert og referanserik enn selvhjelpsbøker flest.

Hvis boka får unge menn (som den nok henvender seg mest til), til å ta tak i livet sitt med regler som «Rett deg opp og trekk skuldrene tilbake», «Bli venner med folk som vil deg vel», «Søk det meningsfylte (ikke det egennyttige», «Få orden i eget hus før du kritiserer andre», «Si sannheten – eller i hvert fall, ikke lyv» og ikke minst: «Anta at den du lytter til kanskje vet noe du ikke vet», så er det verdt å applaudere.

Når Peterson skriver om ting han åpenbart har både greie på og erfaring om, med eksempler fra eget liv eller pasienter, er «12 regler for livet» ei bok som kan virke inspirerende, selv om det tilsynelatende er selvfølgeligheter som presenteres. Til å ha blitt en slags ideologisk helt for menn på høyresiden, er det interessant at han prediker nærmest det motsatte av en annen høyreorientert ledestjerne, forfatteren Ayn Rand. Mens hun i sine bøker priser egoisme og egennytte, oppfordrer Peterson til å satse på det meningsfulle framfor det egennyttige. Egennytte multiplisert med gjentagelser produserer demoner, skriver han.

Bibelen, Dostovjevskij og annen verdenslitteratur brukes som inngang til å forstå verden og menneskene. Petersons kombinasjon av psykologi og evolusjon brukt på kjønnsroller er mer diskutabel. Han faller dessuten tidvis for fristelsen til å bli vel høystemt. Som når han sier at et nytt valg av retning i livet «vil veie opp for din syndige natur og erstatte skam og selvopptatthet med den naturlige stoltheten og likefremme selvtilliten til en som på ny har lært å gå med Gud i Edens hage».

Kvinne-propaganda: Jordan Peterson omtaler tegnefilmen «Frost» som propagandisk eksempel på at kvinner klarer seg uten menn i sin nye bok, «12 regler for livet».  Foto: Disney

 

Noen har hevdet at hans kapittel om barneoppdragelse er en oppfordring til å slå barn. Det er å lese ham vrangt. Han tar til orde for forsiktig disiplinering med minst mulig makt. Det er kjepphestene som gjør Peterson omstridt. Han mener det er en skjevhet i gutters disfavør i skolesystemet og at den tiltagende kvinnedominansen blant studenter ved mange universitetsfag er dårlige nyheter både for menn og kvinner.

At han fortsetter sine korstog mot postmodernisme og kjønnsforskning i en ellers leseverdig, strukturert selvhjelpsbok, gjør boka ujevn. Når han slipper fagfelt og erfaringer og langer ut mot for eksempel Disney-filmen «Frost» for å være propagandisk(!) bryter han flere av sine egne regler. Det er likevel problematisk å stemple boka som høyreekstrem. Han skriver at framveksten av politiske partier på ytre høyre i moderate, liberale land som Norge og Sverige er skumlere enn Trumps triumf i USA. Dessuten er Petersons siste regel for livet en oppfordring om å klappe katter du møter på din vei.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg

På forsiden nå