Når pappa bruker fluorpulver i smug

Du trenger ikke å leve under fattigdomsgrensa for å synes at det er hobbypress og utstyrsjag i barneidretten.

Før fluoren tok oss: Harald Grønningen (t.v.) og Håkon Brusveen diskuterer et ski-problem etter at de har gått i mål under NM på ski på Røros i 1961. Fluorglider var neppe en del av diskusjonen.  Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Å sende barna på fritidsaktiviteter er status. Jo høyere inntekt foreldrene har, jo flere fritidsaktiviteter går barna på. En aktiv fritid handler ofte både om status og penger.

I dag starter dessuten ungene tidlig på organisert lek og moro. Mange foreldre synes det er gøy at femåringer trener aktivt på ski, mens andre foreldre kanskje føler seg litt presset til å starte tidlig fordi «alle» andres barn er med på noe.

Dermed må du åpne opp lommeboka nærmest før poden har lært seg alfabetet. De første årene trenger det ikke å koste så mye. Etter hvert baller det gjerne på seg. Skiløpere skal ha flere par ski, og ballettdansere vil trene flere ganger i uka.

Her har foreldre selvsagt en mulighet til å begrense både antall aktiviteter og vurdere hvorvidt ungene trenger tipp topp utstyr. Problemet er når foreldre konkurrerer med andre foreldre, eller føler et press om å kjøpe det beste utstyret.

FIKK DU MED DEG DENNE? Hvorfor rippe opp i det du har lagt bak deg?

Heldigvis er det innført regler som skal stagge det verste utstyrshysteriet. Norges Skiforbund oppfordrer skikretser og klubber til å benytte glidprodukter uten fluor i klassene til og med 16 år. Fluor finnes både som pulver og i flytende form, og skal gi skiene ekstra god glid. En boks koster fra 1000 til 1600 kroner, og kan benyttes til tre, fire skipar. Ikke bare koster det, men påføringen er også forbundet med helsefare.

Innen terrengsykling skal det også innføres regler for hvor lett sykkelen til deltakere i aldersbestemte klasser kan være. Det skjer etter at Norges Cykleforbund registrerte at ungdommer hadde sykler med en nypris opp mot 100000 kroner. I Trondheim har alpingruppa i Freidig oppfordret flere til å kjøpe brukt utstyr, blant annet på byttedager. Slik holdes terskelen lav, og flere tør å bli med.

Samtidig er det forståelig at engasjerte foreldre som har god råd kjøper dyrt. Det er jo artig når unge skiløpere endelig får skikkelig fart på plankene. Her har lille Ole-mann ligget og pest bakerst den siste sesongen. Hvor herlig er det ikke å se gliset hans når han glir fra de sterkeste gutta. Siden paps likevel hadde Cera-pulver liggende etter et turrenn i Italia, er det vel grei skuring at han gir sønnen et ekstra puff med pulver? Det er vel heller ikke noe i veien for at en ung terrengsyklist kan få arve mammas fjærlette karbonsykkel til 70000 kroner?

Problemet er at engasjementet, eller jaget, skaper klasseskiller, dårligere rekruttering og frafall. Selv i folkesporten fotball, som ikke nødvendigvis trenger å være så dyr, spiller foreldrenes økonomi en rolle. Aftenposten skrev i august om store forskjeller blant fotballklubbene i Oslo. Barn i de rikeste bydelene har proffe fotballtrenere og mange flere oppvarmede kunstgressbaner. Kretslagene domineres av spillere fra de mest velstående strøkene. Det handler selvsagt ikke om at barn fra Holmenkollen er større talenter enn barn fra Holmlia.

Så «ravgæli» er det forhåpentligvis ikke i Trøndelag. Samtidig har andelen barn i Norge som ikke er med på noen fritidsaktiviteter, økt de siste seks årene. Nedgangen skyldes blant annet foreldrenes økonomi. Over 100000 barn under 18 år lever i barnefattigdom, de bor i hjem med vedvarende lav inntekt, viser den siste målingen fra 2016.

Likevel, du trenger ikke å leve under fattigdomsgrensa for å kjenne på utstyrsjag og aktivitetspress. De fleste foreldre blir svette av kravet om å vippse og dra kortet i et hakkendes kjør. Mange bekker små blir til en flod av utgifter. Samtidig ønsker vi det beste for avkommet, og skrekken er at ungene våre skal føle seg utenfor og annerledes.

Jeg skal ikke påstå at det var kult å være annerledes da jeg begynte å danse ballett som ti-elleveåring. Mamma mente det var unødvendig å kjøpe nytt, kostbart ballettutstyr når hun ikke visste om jeg kom til å drive med dans. Derfor ble det to semester i mørkeblå ullstillongs, pologenser og røde gymsokker før jeg kunne blomstre i stilige jazzdans-klær og drømme meg bort i «Flashdance». Det gikk bra. Det var i hvert fall ikke stillongsen som satte stopper for dansekarrieren.

LES OGSÅ: Kanskje er det riktig at netthandel ikke vil true Midtbyen

Alpint er blant den dyreste barneidretten, men foreldre og trenere i Freidig Alpin er svært opptatt av at brukt duger like bra som nytt. I forbindelse med en reportasje i Adresseavisen i vinter viste Ola Fische fram klær og utstyr hvor alt er kjøpt brukt. 
        
            (Foto: Vegard Eggen )

Alpint er blant den dyreste barneidretten, men foreldre og trenere i Freidig Alpin er svært opptatt av at brukt duger like bra som nytt. I forbindelse med en reportasje i Adresseavisen i vinter viste Ola Fische fram klær og utstyr hvor alt er kjøpt brukt.  Foto: Vegard Eggen

Godt er godt nok: Nå skal det innføres nye vektregler i aldersbestemte klasser i terrengsykling. 
        
            (Foto: Marianne Tønset)

Godt er godt nok: Nå skal det innføres nye vektregler i aldersbestemte klasser i terrengsykling.  Foto: Marianne Tønset

På forsiden nå