Adresseavisen mener

Godt norsk er bedre enn engelsk jåleri

Bare de som har fulgt ekstra godt med på nyhetene de siste ukene, vet hva Norec er. De aller fleste har ingen muligheter for å vite hva det betyr.

Språkrådets leder Åse Wetås er oppgitt over at statlige virksomheter bytter til d¨rlige, meningsløse navn. Hun har sendt bred til Kulturdepartementet om saken.  Foto: Scanpix

Saken oppdateres.

Norec er det nye navnet på Fredskorpset, men navnebyttet skyldes ikke at aktiviteten er endret. På hjemmesidene deres sier direktør Jan Olav Baarøy at den største forskjellen mellom Norec og Fredskorpset er navnet.

- Norec understreker at vi er et norsk initiativ, at virkemiddelet er utveksling og at målet er samarbeid for en bedre verden, mener direktøren. Vi andre kan ikke lese noe slikt budskap ut av de fem bokstavene Norec. Navnet er en forkortelse som står for Norwegian Agency for Exchange Cooperation, eller Norsk senter for utvekslingssamarbeid.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: NTNU bryter loven hvis de ikke satser mer på norsk

Navneskiftet var dråpen som fikk begeret til å renne over for Språkrådets direktør Åse Wetås. Hun er grundig lei av at statlige virksomheter både bryter skrivereglene og retningslinjene som gjelder når de vil skifte navn. Hun har skrevet et krast brev til Kulturdepartementet der hun ber om at praksisen blir endret og at Språkrådet blir spurt når det skal skje navneendringer.

Språkrådets irritasjon over uvettige navneendringer startet da Jernbaneverket ble Bane Nor. Språkrådet misliker også at Høgskolen i Oslo og Akershus nå kaller seg Oslomet. Institusjonen selv staver feilaktig navnet med en stor M midt inni. Eksemplene på betydningsløse navn er mange. Det er nok å nevne Mesta, et ord som på enkelte dialekter betyr «nesten».

LES OGSÅ: Nå skal St. Olav endelig høre på Språkrådet

Mange virksomheter har behov for navn som fungerer internasjonalt. Det er forståelig, men navn som Norec er like uforståelige i andre verdensdeler som i Norge. Når enkle, norske navn blir skiftet ut med ubegripelige engelske, vitner det først og fremst om en språklig mindreverdighetsfølelse hos dem som skifter navn.

Vi støtter Åse Wetås fullt ut i kampen mot tåpelige navneendringer. De nye navnene har stort sett det til felles at de ikke forteller noe om virksomheten, men at noen tror de klinger fint. Private bedrifter må få kalle seg hva de vil, men statlige organisasjoner og institusjoner må vise et minstemål av språkfølelse. Når de driver med språklig jåleri, får de oss til å trekke på smilebåndet. Navneskiftene koster også store pengesummer, så det er dyr moro.

På forsiden nå