Kronikk

Arkitektene kjemper for å bevare gamle bygg snarere enn å rive

Interessen for å arbeide med nettopp vern, ombygging og videre bruk av eldre bygg er svært høy. Gamle hus rocker, mener Trondhjems arkitektforening.

Restaurering av gamle bygg kan både være mer tidkrevende og dyrere enn å bygge nytt. Men noen velger likevel å bygge om eldre bygninger som her på Britannia.  Foto: Håvard Jensen Haugseth

Saken oppdateres.

I sin fortvilelse over det økende forfallet i den tradisjonelle norske bygningsmassen, peker Daniel Johansen i sin kronikk «Gammelt hus blues» (Adressa 24.08.2018) på at dette skyldes flere yrkesgrupper. Først ut blant de anklagede er arkitektene. Ifølge Johansen har norske arkitekter manglende kunnskap og ønske om å jobbe med de komplekse utfordringene det å ivareta et gammelt bygg byr på. Som representant for fagstanden, vil Trondhjems arkitektforening, nyansere denne høyst generaliserende (og kanskje noe spissformulerte?) påstanden om arkitekters kompetanse om, og holdning til, vår bygningsarv.

LES OGSÅ: Byantikvaren vil bevare den gamle høyblokka på Sluppen

«De fleste arkitekter har gjennom sin utdanning knapt lært noen ting om eldre bygningers stilhistorie eller konstruksjonsteknikker, og kan egentlig bare prosjektere nytt.», skriver Johansen. Det er riktig at hovedfokuset i arkitektutdanningen ikke er bygningsvern og eldre byggeteknikk. Det er helt klart et potensial for å utvikle kunnskap om tradisjonelle byggeteknikker, og å øke forståelsen for hvordan man kan forlenge levetid og øke bruksverdien til eldre bygg. Denne problemstillingen er arkitektstanden fullt klar over. Diskusjonen er viktig å ta, både av hensyn til kulturhistorie, og ikke minst i forhold til miljø og ressursbruk. For eksempel har arkitektutdanningen ved NTNU nå tatt transformasjon inn i grunnutdanningen, og temaet får en større tyngde i nye studieplaner.

Ellen Aga Kildal 

 

Fra innsiden av faggruppen oppleves det at interessen for å arbeide med nettopp vern, ombygging og videre bruk av eldre bygg er svært høy. Dette gjelder både studenter og praktiserende arkitekter. En arkitekt ser ofte potensialet og verdien i eldre bygg, og kjemper for å bevare snarere enn å rive.

LES OGSÅ: Er det bare 1800-tallet vi skal verne?

Kronikkforfatteren påpeker også at det er mangel på kunnskap og kapasitet i flere ledd gjør det vanskelig å få gjennomført gode bevaringsprosjekt. Det å legge til rette for en fortsatt bruk av eldre bygg og samtidig møte dagens krav er en kompetanse som utvikles over tid, og det krever samarbeid mellom flere faggrupper. Det må til et felles faglig løft og en felles innsats fra flere aktører, ikke bare fra arkitektenes side. Men kunnskap er ikke nok. Det må være et en etterspørsel etter denne kunnskapen, og et marked hvor det er mulig å utøve kunnskapen.

Det er ikke like lett å bevare noe unikt, fremfor å bygge noe nytt og generisk. Byggeprosess som involverer eldre bygningsmasse er ikke strømlinjeformet på samme måte som ved å bygge nytt. Standardiserte materialer og bygningsdeler er for eksempel langt rimeligere og lettere tilgjengelig enn spesialbygde. Lovverk og forskrifter oppleves rigid, og søknadsprosessen blir gjerne mer kompleks og omfattende når eldre bygg er involvert. Å bygge om eldre hus koster mer tid og mer penger, og krever en ekstra innsats fra alle involverte aktører. For en arkitekt er det en evig kamp å overbevise kunden om at kvalitetene man kan oppnå ved bevaring fremfor riving, er verdt innsatsen.

LES OGSÅ: Gamle hus er en ressurs. Ta vare på originalen!

Den største utfordringen er kanskje ikke enkeltrepresentanter fra ulike faggrupper, men større strømninger i samtiden. Privatpersoner har høye krav til standard og komfort som utfordres i møte med eldre bygg. Dette til tross for at eldre bygg ofte har en høyere materialstandard, og en høyere arkitektonisk kvalitet enn mye av det nye som bygges. Samtidig preges boligmarkedet i stor grad av nybygg, og offensive reklamekampanjer får nybygg til å fremstå som en kjøpers udiskutabelt beste valg.

Vi ser dessverre ofte at store offentlige institusjoner heller ikke gjør den jobben som kreves for å skape noe unikt med utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse. Til stadighet besluttes det å flytte ut av det gamle og inn i noe nytt. Her ligger det store muligheter for å få til et nasjonalt kompetanseløft med gode forbilder fra det offentlige som byggherre.

Opptatt av debatt? Les også: Vi trenger flere biler i Midtbyen

Arkitekter tilbyr kunnskap og kompetanse. Men vi er også avhengig av at vi beveger oss bort fra et forbrukersamfunn hvor det raske og rimelige velges foran det unike og bestandige. Skal det bli lettere å velge det bestandige kreves det kanskje politiske insentiver. For det å ta vare på vår bygningsarv er en viktig oppgave, og ja, vi må bli bedre i alle ledd. Men at arkitektene ikke vil, det sier ikke arkitektstanden seg enig i. Hvilke rammevilkår som skal til for å få til en reell endring – det er en annen diskusjon. Den diskusjonen er vi både villige, og nødt, til å ta.

Hør våre kommentatorer snakke om varslerbråk, Høyres nominasjon, Håkon Blekens raseri og om tiden da folk kjøpte plater

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå