Saken oppdateres.

Snart kan valgets to tapere, Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre, sammen danne regjering. Ingen bryr seg om det kommende statsbudsjettet. Alt handler om et lite parti som mange mener lever på lånt tid. Alle snakker med innestemme og viser sin mest KrF-vennlige side. De fleste synes innerst inne at partiet er irriterende og sært, likevel er fellesskap, verdier og fattigdom blitt de mest brukte ordene på Stortingets talerstol. Men i krokene er det dette alle snakker om:

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

1. Hvem vinner kampen om KrF?

Stillinga er så jevn at selv ikke den mest spennende fotballkamp kan måle seg med KrF-dramaet. I et vanlig politisk parti ville jeg ansett det som sannsynlig at høyresida i KrF vant fram. Dette fordi velgerne deres er tydelig borgerlig orientert og liker Erna, ikke minst i KrFs kjerneområder. En høyresving virker minst risikabelt og i tråd med tradisjonen. I tillegg peker både flertallet i stortingsgruppa, ungdomspartiet og begge nestlederne på høyresiden.

Men KrF er ikke helt som andre partier. Partiet misliker konflikter og elsker dialog. Derfor slår mange ring rundt Hareide selv om de er sterkt uenig med ham. Mange vil nok tenke at når Hareide sier det så må vi nesten gi Ap-prosjektet en sjanse. Det er også vanskelig å se for seg at høyresida i partiet vil drive en veldig aktiv kampanje. Hadde en tilsvarende konflikt oppstått i Ap, Sp eller Høyre ville partiet vært i aksjonsmodus. Mange ville lagt ned en stor innsats i å kartlegge medlemmer, ringe rundt og lage kampanje av ymse slag. Det er vanskelig å se for seg nestleder Olaug Bollestad agitere kraftfullt for at KrF skal gå inn i Erna Solbergs regjering.

Mange delegater er usikre og lette å påvirke. Slike ting som den sterke medlemsveksten eller at noen i Frp slenger med leppa, kan være nok til å vippe flertallet i en annen retning. Det er nok ikke riktig alle som gleder seg over at Sylvi Listhaug skal lansere boka si «Der andre tier» med brask og bram to dager før KrFs landsmøte. Men å be Listhaug dempe seg virker nok mot sin hensikt. Da er det nok smartere å gjemme nøkkelen til trykkeriet, eller noe.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: De nye reformkameratene

2. Vil Ap vinne eller tape på regjering?

For Støre er et regjeringsskifte en genuin sjanse. Selv om partiet fortsatt har noen grunnleggende problemer, så har det roet seg noe. Partiet har nytt godt av å få litt fred i skyggen av Sandberg og KrF. Ideelt sett burde Ap brukt mer tid på å bygge både politikk og lag, men makt gir nye muligheter. Sannsynligvis vil Støres kvaliteter som politiker komme bedre til sin rett hvis han blir statsminister. Partiet vil nok også bli mer konstruktivt hvis de får brukt kreftene sine på maktutøvelse istedenfor intern maktkamp.

Likevel finnes det en potensiell nedside. I dag ser vi at Ap lekker mange velgere til SV og Rødt, noe som ofte skjer når Ap er i posisjon eller av andre årsaker blir utydelig. Etter valgnederlaget var det en del av vurderinga at Ap hadde lent seg for mye mot sentrum. I utgangspunktet ønsket partiet å blankpusse den røde profilen. I tillegg til å gi venstresida mye makt er det stor fare for velgerflukt. Et av temaene som er lite problematisert er de grunnleggende motsetningene mellom KrF og venstresida i synet på verdispørsmål, familien og statens plass i samfunnet.

LES KOMMENTAREN: Et svekket Ap kan tvinges mot venstre

3. Er det i tidligste laget for Senterpartiet?

Senterpartiet vil alltid være i posisjon, og de kommer neppe til å takke nei til regjering. Likevel er ikke tidspunktet optimalt. Selv om partiet trives best med makt, gjør de det knakende godt i opposisjon. Senterpartiet har ligget i høyt på målingene lenge, og har store ambisjoner for lokalvalget. For Sp er den aller viktigste investeringen å få mange ordførere og fylkesordførere. Nå ligger de an til å bli det største ordførerpartiet i Norge. De kan også kapre viktige fylkesordførerkjeder. Dersom Sp går inn i regjering nå kan de miste kraft og oppslutning inn mot lokalvalget. Det er ikke like enkelt å rase mot reformer og sentralisering når man selv sitter med ansvaret og kjører svart regjeringsbil.

LES KOMMENTAREN: Ap og Sp er bestevenner og rivaler

Jonas Gahr Støre (Ap)  
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)  
På forsiden nå