Historisk angrep kan endelig bli oppklart

Mange trodde drapsforsøket på William Nygaard ikke ville bli oppklart, at politiet hadde gitt opp. Nå er det likevel håp.

Gode venner: Forfatteren Salman Rushdie og forlagsdirektør William Nygaard under Aschehougs hagefest i 1992. Et drøyt år senere ble Nygaard skutt og livstruende skadet. Nå bekrefter politiet at det var fordi han hadde utgitt Rushdies «Sataniske vers». 

Saken oppdateres.

Et av de mest dramatiske angrepene i Norge i nyere tid var i ferd med å gå inn i historien som en politiskandale. Da forleggeren William Nygaard i 1993 ble skutt og livstruende skadet, vakte det internasjonal oppmerksomhet, for skuddene var sannsynligvis også et angrep på ytringsfriheten. Mye tydet på at fundamentalistiske muslimer sto bak, men det så ut til at politiet famlet i blinde i år etter år.

Tirsdag fikk vi en nyhet som gir håp om at en skamplett på nyere norsk historie kan bli slettet. Kripos fortalte at flere utenlandske statsborgere er siktet for drapsforsøket. Politiet er ute i siste liten, siden foreldelsesfristen går ut torsdag. Men de sier at etterforskningen fortsette og at foreldelsesfristen vil ikke gjelde for dem som blir etterforsket. Kanskje får vi en dag vite hvem som skjøt Nygaard utenfor huset hans i Dagaliveien i Oslo.

Saken burde blitt oppklart for mange år siden. Vi har aldri visst det sikkert, vi har bare antatt at årsaken til angrepet var at han som forlagsdirektør i Aschehoug hadde utgitt Salman Rushdies «Sataniske vers».

LES OGSÅ: Dette er gode nyheter, sier Rushdie selv

Romanen ble utgitt i 1988 og ble av fundamentalistiske muslimer ansett som blasfemisk. Irans ayatollah Khomeini utstedte en dødsdom, en fatwa, mot Rushdie og mot dem som medvirket til at boka ble utgitt, det vil si slike som William Nygaard. For første gang fastslår politiet nå at drapsforsøket hadde sammenheng med utgivelsen av «Sataniske vers».

LES OGSÅ: Kripos gjenopptok saken for ett år siden

Attentatet skjedde over ti år før karikaturstriden og lenge før en bølge av islamistisk terror nådde Europa. Skuddene var historiske, ikke bare fordi de viste oss at ytringsfriheten stadig må forsvares, men like mye fordi drapsforsøket var første og hittil eneste gang vi har opplevd denne type angrep i Norge.

Salman Rushdie ble en nær venn av Nygaard etter angrepet, og han var ofte tilbake i Norge. To år etter at skuddene falt, fikk jeg anledning til å intervjue ham i Oslo. Sikkhetstiltakene var strenge. Politiet tok med seg oss journalistene i egne biler, og vi kjørte lenge rundt i Oslos gater, på kryss og tvers for å riste av oss eventuelle forfølgere, før vi fikk møte ham.

Rushdie var opptatt av den viktige jobben Aschehoug og norske myndigheter hadde gjort for å støtte ham.

- Det var Norge som startet kampanjen mot fatwaen. Det internasjonale presset som startet i Norge, har fått det iranske presteskapet til å innta en annen holdning, slik at jeg nå, endelig, kan være forfatter igjen, sa en smilende og opplagt Rushdie.

Siden Norge var i fremste rekke i kampanjen mot fatwaen, er det helt nødvendig at politiet også oppklarer hva som faktisk skjedde i Dagaliveien.

På forsiden nå