Ikke lenger naturens ro på radio

Når NRK tar to flotte naturprogram av lufta mister jeg en viktig grunn til å stå opp om morran.

Nedtur: NRK skal legge ned naturprogrammene "Friluftsmagasinet" og "Naturens verden" og erstatte det med et direktesendt magasin. Men når jeg sitter med programlederen ved bålet og hører om grågåsa som trekker sørover for vinteren, så vil jeg ikke etter fire minutter bli avbrutt av Ed Sheeran eller Shania Twain.  Foto: jens petter søraa, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Det er ikke bare høsten som snart tar slutt. Når november kommer kald og mørk mister jeg en viktig grunn til å stå opp om morran. Hver helg har jeg stilt klokkeradioen på litt før åtte for å få med meg ukas store høydepunkt, natur på radio. At jeg spretter opp av senga er vel en overdrivelse, men lørdagen starter alltid med «Friluftsmagasinet», søndag er det dags for «Naturens Verden». For meg er programmene blitt et pustehull i hverdagen. Sus fra skogen, fuglekvitter og knitring fra bålet blandes med lyden av kaffetrakteren. Hva er vel bedre for et urbant menneske som bruker mer tid på å lengte etter fjellet enn å gå i det? Jeg lærer masse, om alt fra hvordan grevlingen finner mat i byen og tangloppas liv og levnet til hvordan få med ungene ut på tur. Og det finnes ikke større entusiasme over de små gleder i livet enn når programleder Tove Fugelsnes ser et nyfødt lam eller finner en sopp. Ikke sjelden er det motivasjon til selv å krøke seg ut av sofaen og komme seg ut.

LES KOMMENTAREN: Det er underlige tider i norsk politikk og surrealistiske dager på Stortinget

Nå skal «Naturens Verden» og «Friluftsmagasinet» legges ned. Isteden får vi magasinet «Opptur». Ifølge NRKs radiosjef Jon Branæs er dette direktesendinger som også byr på nyheter, oppdateringer og god helgestemning. NRK prøver å betrygge oss: Programmet skal vekke landet og inspirere blant annet til tur og aktivitet for familien. Jeg er like fullt skeptisk. Stadig mer av norsk radio går over til å bli såkalt flytradio. Istedenfor lange spesialprogrammer får man direktesendinger med prat, reportasjer og musikk. Problemet er at når jeg sitter med programlederen ved bålet og hører om grågåsa som trekker sørover for vinteren, så vil jeg ikke etter fire minutter bli avbrutt av Ed Sheeran og Shania Twain. Eller en trafikkmelding for den saks skyld. For det er nettopp den lugne stemningen, langt unna det oppjagede vi stort sett alltid får, som er så unikt. Skal det være musikk så må det i det minste være Hellbillies «Krasafaren steinbu» eller Kari Bremnes’ hymne til nettopp grågåsa.

Nå kan det hende jeg blir positivt overrasket. At det nye programmet «Opptur» blir en… tja, opptur. Jeg har tatt feil før. Det er lett å møte endring med skepsis. NRK gjør flere omlegginger som møter motstand om dagen. For eksempel skal aktualitetsprogrammet «Her og Nå» på fredager erstattes med fredagsshowet «Kolafei!». Mange vil nok også savne nyhetsmagasinet «Ytring» som også tas av lufta. Jeg må innrømme at jeg fortsatt savner «Søndagsavisa». Det er en risikosport å bruke egen smak som barometer på alles behov, er svaret fra NRKs radiosjef til kritikerne. Det har han helt sikkert rett i. Men jeg tror også det er en risikosport å gjøre alt mer likt.

LES TROND SOOT RYEN: Her og Nå har sendt sin siste fredagssending. Den blir erstattet av underholdning

LES BJØRN TORE GRØTTE: Siste nytt: Her og nå lever!

Hvis noen mener å høre en lyd, så er det lyden av singlende glass. Som journalist er dette noe jeg kjenner på hver dag. Vi er helt avhengig av å utvikle oss og bli lest. Jeg prøver derfor ofte å sikte bredt for å nå flest mulig lesere. Vi kan ikke fortsette med alle de smale tingene vi alltid har gjort selv om det betyr mye for noen. Jeg var selv rask til å skifte kanal når «Halvbror til reven», P2s folkemusikkprogram, kom på lufta. Nå er for øvrig også det programmet lagt ned.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det store matparadokset

Samtidig er det lett å gå seg vill i jakten på det brede og folkelige. Ikke sjelden blir jeg overrasket over at det jeg trodde var sært og smalt, treffer en nerve og skaper et engasjement ingen hadde forutsett. I en verden der vi overøses av mye som er kliss likt, glattpolert og pakket inn i vatt, er det godt å bli overrasket, forundret eller bare det å lære noe nytt. Vi må også ha rom for det smale, at ikke alt vi lager er for alle. Da kan vi til slutt ende opp med å ikke bety noe for noen.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Kall meg gjerne nostalgisk, men jeg er oppriktig redd for at et program som jeg virkelig bryr meg om skal erstattes av noe som halvhjertet står på i bakgrunnen. Det finnes mer enn nok slike programmer på norsk radio.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå