Bøkene ingen lenger leser

Hva har våre trønderske forfatterhelter Olav Duun, Johan Falkberget og Johan Bojer til felles med villmarksforfatteren Mikkjel Fønhus?

Fortidas folkelesning: De var en gang samtidas bestselgere, men leses i dag av svært få. Bildet viser villmarksforfatteren Mikkjel Fønhus. 

Saken oppdateres.

Tidligere lå bøkene deres under juletreet, fantes i alle bokhyller og ble lest av alle. I dag er de knapt å få tak i, bortsett fra på loppemarked og bruktbutikker. Der selges de for en slikk og ingenting. Er ikke fortidas bestselgere lenger relevant for folk?

Nasjonalbiblioteket har invitert aktuelle forfattere til å lese «døde» forfatterskap. Poenget er ikke at forfatterne er døde, men at ingen leser dem lenger. I alle fall nesten ingen. Spørsmålene som Nasjonalbiblioteket prøver å finne svar på er følgende: Hva finner en moderne leser i fortidens klassikere, og hvorfor leses de ikke i dag?

Johan Bojer 

Nå i høst var det Mikkjel Fønhus som havnet under lupen. Det var for meg en påminnelse om en forfatter jeg faktisk hadde glemt. Som barn slukte jeg bøkene til villmarksdikteren fra Valdres, men jeg har ikke sett snurten av dem siden. Jeg tror knapt jeg har hørt Fønhus bli nevnt før jeg tilfeldigvis ramlet over Tore Renbergs lille bok i serien «Fortidas folkelesning».

Ikke blir han utgitt lenger heller. Men det finnes nok mange eksemplarer av hans rikholdige forfatterskap i bokhyller rundt om i det ganske land. Hvis folk har bokhyller da. Det passer visstnok ikke inn i moderne interiør. Sannsynligvis er bøkene degradert til kjeller og loft. Selv fant jeg et støvete eksemplar av «Jerv» slengende. Dyr er ofte hovedpersonen i bøkene til Fønhus og han har ord på seg for å forstå dyr bedre enn mennesker. Slagbjørnen Rugg, Trollelgen og Tredalsmåren er blant hovedpersonene hans. Fønhus blir også kalt den første naturverneren. Da han bokdebuterte i 1917 var ikke det særlig kult, men han fikk sin renessanse på 60-tallet, da den første miljøbølgen kom. Kommer nye generasjoner til å fatte interesse for Fønhus? Tore Renberg ble i alle fall svært fascinert, og hans lille tekst er verdt å lese.

LES OGSÅ: Veiviser til den politiske bokhøsten


Herman Wildenvey, Aksel Sandemose, Johan Borgen og A.O. Vinje er blant forfatterne som allerede har vært gjennom en slik nylesning. Det kommer nok snart foredrag om Johan Falkberget og Johan Bojer også. Det vakte en viss oppsikt da Dag Solstad «slaktet» Duun som den første ut i serien om «Fortidas folkelesning». Olav Duun er utdatert, slo Namdalsavisa opp, med det nærmeste man kommer krigstyper. Forfatteren mente at til tross for at Namdalens store sønn var genierklært i sin samtid, så har han lite å tilføre dagens lesere.

Johan Falkberget 

– Duun er storslagen i sine skildringer av natur og mellom det gode og vonde, likevel – for meg føles det fremmed og likegyldig. Det kjeder meg nesten. … Måten det fortelles om disse bøndene på, føles foreldet og er ikke representativ for vår tid, skrev Solstad. Han trodde at modernismen tok «knekken» på Olav Duun og gjorde forfatteren avleggs mot slutten av 1900-tallet.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Stemmer dette? Tja. Nå går Olav Duuns storverk «Medmenneske» i sin siste uke som oppsetning på Trøndelag Teater. Kritikerne virker i all hovedsak å være begeistret. Turnéteatret i Trøndelag viser samtidig det mindre kjente stykket «På tvert». Full sal da Litteraturhuset nylig arrangerte temamøte om Duuns diktning, viser at interessen for Namdalens store dikter ikke er helt død. Nå var det rett nok høy gjennomsnittsalder, men det er ikke akkurat uvanlig på litterære arrangementer. Etter å ha sett «Medmenneske» på teatret har skoleelever fått i oppdrag å anmelde stykket. Deres dom gir kanskje en viss pekepinn på om Duun fenger nye generasjoner.

Olav Duun 

På forsiden nå