Vi må lære ungene at terroristen var høyreekstremist

Endelig er vi i gang med å bearbeide 22. juli. Nå er spørsmålet hva ungene skal lære om terroren på skolen.

På timeplanen: Terroren i regjeringskvartalet og på Utøya skal inn i læreplanen for grunnskolen. Her en scene fra Netflix-filmen «22. July», der Jonas Strand Gravli(t.h.) spiller hovedrollen som Viljar.  Foto: ERIK AAVATSMARK, Erik Aavatsmark/Netflix

Saken oppdateres.

Terroren i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 var så grufull at de fleste av oss i flere år hadde problemer med å sette ord på det som skjedde. «Ufattelig», var et av ordene som gikk igjen da vi lette etter begrep som kunne beskrive sjokket som terroristen påførte nasjonen.

Nå begynner det å løsne. Vi er i ferd med å kunne snakke om tragedien uten at ordene blir sittende fast i halsen. Før helgen ble det lagt fram skisser til nye læreplaner i skolen, og 22. juli vil etter hvert komme på timeplanen.

Spørsmålet blir da om lærerne skal si det rett ut. Skal de fortelle ungene at Anders Behring Breivik var en høyreekstremist som drepte barn og unge fordi de var politisk aktive på venstresiden? Skal de fortelle at mange av synspunktene hans slett ikke er uvanlige, at de er blitt gjentatt og gjentatt i det politiske ordskiftet? At mange av dem som overlevde Utøya, er blitt truet i sosiale medier i år etter år av folk som er enige med terroristen?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi må snakke mer om hvorfor det skjedde

- Hvorfor gjorde han det, spurte den seks år gamle dattera mi i dagene etter tragedien. Jeg hadde ikke noe bedre svar enn at han var sint, full av hat. Over sju år etter at det skjedde, må vi gi ungene fyldigere svar enn det. Terroristen var kanskje psykisk skadet etter en problematisk oppvekst. Men det som utløste den umenneskelige grusomheten, var tankegods som mange nordmenn deler.

Jeg tror det begynner å bli lettere å snakke åpent om dette nå, blant annet fordi vi i det siste har fått tre filmer som hver på sin måte kaster lys over terroren. Den siste av de tre, dokumentarfilmen «Rekonstruksjon Utøya», hadde premiere før helgen. Jenny Andersen fra Trondheim, som var på Utøya, er en av de fire som deltar i den. I et intervju med Adresseavisen fortalte hun at prosjektet fikk henne til endelig å snakke om det som skjedde. Det har hun ikke klart før.

Når de som befant seg midt oppe i de ufattelige grusomhetene klarer å snakke om det, må vi andre også gjøre det, ikke minst i skolen. Det er på høy tid at skolen lærer barna våre om det verste angrepet på Norge etter andre verdenskrig.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: 22. juli-filmene utfyller hverandre

Utdanningsdirektoratet la fredag fram skisser til nye læreplaner både for grunnskolen og videregående skole, og 22. juli er nevnt ett sted. I skissen til en ny læreplan for samfunnsfag på grunnskolen står det under punktet «Demokrati og medborgarskap»: «Eit demokratisk sinnelag er avgjerande for ei vidare utvikling av velfungerande demokrati og for å førebygge ekstreme haldningar som blant anna kom til uttrykk 22. juli 2011.»

Foreløpig er dette altså bare en skisse. Direktoratet er tidlig i arbeidet med å utforme de nye læreplanene, og de ber om innspill. Ett av spørsmålene de vil ha svar på i runden med innspill, er dette: «Fagfornyinga skal legge til rette for at elevane lærer om hendinga 22. juli 2011. Er dette ivaretatt på ein god måte i skissa til læreplanen i samfunnsfag?» Alle som vil, kan svare på udir.no.

Min første reaksjon er at når læreplanen skal utvikles videre, må den bli tydeligere og enklere. «Eit demokratisk sinnelag» og «førebygge ekstreme haldningar som blant anna kom til uttrykk 22. juli 2011», er ullent formulert. Lærerne trenger et mer håndfast utgangspunkt når de skal undervise i et så vanskelig tema.

Hittil har vi bare hatt en antydning til debatt om hvordan skolen skal undervise om 22. juli, og den har ikke dreid seg om sakens kjerne, men om hvor stor frihet lærerne skal ha i undervisningen, om de skal detaljstyres eller ikke.

Utdanningsdirektoratet har fått kritikk for at hvis terroren sommeren 2011 kommer inn i læreplanen, vil 22. juli bli den eneste enkelthendelsen som er nevnt. 9. april 1940 er ikke nevnt spesielt. Oljefunnet på Ekofisk lille julaften 1969, som startet det norske oljeeventyret, er ikke nevnt. Det er heller ikke Norges to nei til medlemskap i EU i 1972 og 1994.

Men krigen, oljen og annerledeslandet er så sentrale temaer at skolen umulig kan overse dem. Det ufattelige som skjedde 22. juli, derimot, er fortsatt vanskelig. Terroristen, «en av oss», var drevet av høyreekstreme holdninger som slett ikke er uvanlige i Norge og som har fått stor oppslutning i andre europeiske land de siste årene. Tragedien er så politisk betent at det kan være behagelig å la den ligge.

Derfor må den inn på timeplanen.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå