Sylvi Listhaugs nye bok

Lite list, men mye Sylvi i «Der andre tier»

Hadde alle som hadde sterke meninger om Sylvi Listhaug faktisk lest boka, ville den vært en bestselger.

  Foto: Meek, Tore, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Nå er det verken utpregede litterære eller politiske kvaliteter som tilsier at «Der andre tier» skulle havne under alle landets juletrær. Samtidig er Sylvi Listhaug en ekstraordinær politiker. Ingen andre skaper så mye engasjement som henne, hun er elsket og hatet. Hun kan bli Frps neste leder og er ikke minst Knut Arild Hareides kronargument for hvorfor KrF bør bytte side. Det er grunn god nok til å finne ut mer om hvem hun er og hva hun står for.

Etter å ha lest boka synes jeg det mest overraskende er at den har skapt så mye bølger som den har gjort. Ikke én gang lot jeg meg provosere. Det meste er repetisjon, men til gjengjeld får man et innblikk i hvordan hun tenker. Mange mener at Listhaug er listig, beregnende og slu. Mitt inntrykk er at hun heller er rett fram, impulsiv og rett fra levra, og er styrket i den troa.

LES KOMMENTAREN OM AP-BOKA: Giske er skurken i ei bok som tidvis er beklemmende å lese

En skal være svært fintfølende for å bli rystet av Listhaugs utsagn om feminisme, innvandring, eliten eller kirka. Hun serverer utsagn som vi kan ikke redde hele verden når vi ikke kan ta vare på våre egne eldre og syke. Frihandel med EU er bra, men ikke alle arbeidsinnvandrerne som sender trygda hjem. Folk må få bestemme selv hvordan de skal leve livet sitt, ikke la en feministelite bestemme hva som er rett og galt. En trenger ikke dypdykke i de mørkeste hull på nettet for å finne slike meninger, det holder å ta en tur i ei vanlig kantine. Vel, kanskje ikke på min arbeidsplass. Hun snakker slik mange tenker, og det er en grunn til at hun er så populær. Hun gjør ingenting for å tekkes den såkalte meningseliten. Men til å bry seg så lite om hva avisredaktører og andre meningsbærere mener, så gir hun dem mye oppmerksomhet.

Listhaugs kritikere har ikke vondt av å lese er det hun skriver om innvandring. Hun stiller spørsmål som verken er dårlige eller irrelevante. Hvorfor får innvandringsmotstandere masse kritiske spørsmål, mens de innvandringsliberale sjelden blir konfrontert med innvandringens kostnader? En trenger ikke å være ond for å mene at det er mer fornuftig å hjelpe flest mulig i nærområdene enn å ta imot flest mulig til Norge. Hun skriver engasjert om ytringsfrihet og den ufriheten mange muslimske kvinner lever i. Et hjertesukk fra meg: Enn om noen hadde kombinert venstresidas engasjement for flyktninger med høyresidas engasjement for ytringsfrihet og kvinners rettigheter i muslimske kulturer?

LES OGSÅ: Hareide liker ikke prosessen han selv har invitert til

Jeg tror ikke jeg vet om én politiker som tillegges så mye dårlige motiv som Sylvi Listhaug. I min facebookfeed er det full fest hver gang hun åpner munnen. Listhaug faller igjennom når hun gjør akkurat det samme mot andre. Hun skriver at SV-leder Audun Lysbakken dro til Lesvos «for å vise hvor godt et menneske han var». Hun mistenker Hadia Tajik for å være mest opptatt av sitt eget image og biskop Atle Sommerfeldt for å være lite opptatt av forfulgte kristnes situasjon. Og da har jeg ikke nevnt Jonas Gahr Støre, som med jevne mellomrom får passet sitt påskrevet.

«Der andre tier» er lettlest, men ikke spesielt lettbeint. Jeg humret bare én gang, og det var da hun skrev at det beste med å slutte som landbruksminister var at hun slapp å lese Nationen daglig «En mer forutsigbar, kjedelig og gammelmodig blekke skal en lete lenge etter. Stakkars Bård Hoksrud, som i skrivende stund må gjøre det». Det gikk nok ingen kjærlighet tapt mellom Nationen og Listhaug. Om det ikke var mye humor, dro jeg rett som det var på smilebåndet. For det gode rådet «show, not tell» preger ikke Listhaugs forfatterstil. Boka er fullspekket av utsagn som «halvgodt er ikke godt nok for meg», «mitt motto er alltid at jeg klarer det jeg vil», «jeg elsker å jobbe», «jeg hater urettferdighet», «jeg har beina godt plantet på jorda» og «jeg har en ryggmargsrefleks som veldig hurtig forteller meg hva som er riktig å gjøre». Alle har vi vel en slektning som er opptatt av å framheve seg selv, og dette var den skrytete fetteren på speed på jobbintervju.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Det er hovedsakelig to grupper som kan ha nytte eller glede av å lese Listhaugs bok. Fanklubben hennes vil nikke fornøyd til det hun skriver. De mange Listhaug-motstanderne kan ha nytte av å forstå bedre en politiker som de misliker så sterkt. For de resterende er det ikke all verden å hente. De to førstnevnte gruppene er til gjengjeld store så «Der andre tier» har alle forutsetninger for å bli en bestselger.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

På forsiden nå