Adresseavisen mener

Merkedag med bismak for gode nordmenn

Rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme er også en del av norsk historie.

Krystallnatten: En mann ser på en ødelagt jødisk butikk i Berlin 10.november 1938, etter det som regnes som starten på Holocaust. 80 år etter er det grunn til å diskutere også norsk antisemittisme før og under krigen, skriver Adresseavisen på lederplass.  Foto: AP

Saken oppdateres.

I helga er det 80 år siden den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nazistenes propagandabegrep om natten til 10. november 1938, Krystallnatten, brukes fortsatt om det som også kalles pogromer. I år er det ekstra grunn til å minne om at rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme ikke var noe som begrenset seg til Tyskland før og under krigen.

80-årsdagen for et av de mørkeste kapitlene i Europas historie falt sammen med lansering av Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?». Den vil skape debatt. Historikere har alt reagert på bokas påstand om at ledelsen av Hjemmefronten måneder i forveien var advart om at det var planlagt en storstilt offensiv mot norske jøder høsten 1942. Aksjonene førte til deportasjon av 773 norske jøder til tyske dødsleire.

Seierherrenes historie, som norsk krigshistorie ofte har hatt preg av, har godt av å bli utfordret av perspektiv som i Marte Michelets bok. Samtidig må Michelet forvente at historikere diskuteres hennes kildebruk. «Hva visste Hjemmefronten?» kaster lys over hvorfor jødeforfølgelsene i liten grad har vært en del av norsk krigshistorie. Hun skriver at jødene før og under krigen: «var en uglesett, upopulær minoritet som store deler av befolkningen stilte seg skeptiske eller rent ut fiendtlige til».

Michelets bok viser at flere sentrale norske motstandsfolk var preget av de antijødiske strømningene i Europa på 30-tallet. Adresseavisens hadde 14. november 1938 følgende tittel på førstesiden med krigstyper: «Jødene i Tyskland må betale kjempebot. 1 milliard mark! Jages ut av erhvervslivet. Og ennu er ikke hevnen fullbyrdet..».

Som mange norske aviser har Adresseavisen ingen stolt historie når det gjelder jødenes situasjon før og under krigen. I samme avis som sjokkrapporten fra Tyskland sto det at Studentersamfundet i Trondheim 12. november 1938 vedtok en resolusjon mot jødepogromene i Tyskland. Den ble trukket tilbake fra Norsk Telegrambyrå dagen etter, fordi styret i Samfundet fryktet resolusjonen kunne hindre tysk deltagelse i den kommende Studentolympiaden i Trondheim. Det er mye i norsk historie før, under og etter krigen som tar seg dårlig ut, sett i dagens lys. Påminnelser om det har vi godt av.

Les også lederen «Henrettelser vi ikke må glemme»

På forsiden nå