Skittentøyvask i splittet parti

KrF er allerede dypt splittet. Om partiet ikke passer seg, kan de ende opp med å rives i fillebiter.

VGs artikkel om maktkampen mellom Hareide og Ropstad er bensin på bålet for dem som vil forpurre KrFs høyredreining.  Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Freden har på ingen måte senket seg over KrF etter det skjebnesvangre landsmøtet. Mens partiet legger siste hånd på statsbudsjettet og gjør seg klar for regjeringsforhandlinger, er den interne skittentøyvasken godt i gang.

VG kunne mandag fortelle hva som skjedde i kulissene i ukene før landsmøtet. Bollestad og Ropstad kommer ikke heldig ut av det. Her kommer det også tydelig fram hvor sterk rolle Høyre har spilt. Artikkelen er bensin på bålet for dem som vil forpurre KrFs høyredreining. Det er vel omtrent halvparten av partiet. For alle oss andre falt siste rest av illusjoner om at KrF er et annerledesparti hevet over intriger og politisk maktspill.

Høyresida i KrF virket fullstendig tatt på senga, nærmest paralysert, etter Hareides overraskende tale. Kjell Ingolf Ropstad dro på elgjakt med familien. Hans Fredrik Grøvan var fastbundet, dog ikke målbundet, i FN i New York. Den eneste som så ut til å leve farlig de første dagene etter Hareides røde gjenoppstandelse, var elgen på Sørlandet. Fra utsiden så det ut som at Hareide skulle vinne fram rett og slett fordi høyresiden ikke var i stand til å mobilisere. Først da partiet Høyre kom på banen, virket det som de blå våknet. At høyrefolk fikk panikk, trengte man ikke være gravejournalist for å se. Mange har reagert med sinne på at Erna Solberg fristet KrF med endringer i abortloven. Uansett hva man mener om abort, var det lett å få en vond smak i munnen av det lite statsministeraktige utspillet. Det er likevel litt rart at man lar seg sjokkere over at høyresida i KrF hadde kontakt med nettopp Høyre. I ett år har Hareide hatt såkalt hemmelige samtaler med Ap-leder Jonas Gahr Støre, også de avslørt av VG. Men hele KrF-farsen er preget av at det synet man har på prosessen samsvarer hundre prosent med om man ønsker et rødt eller blått resultat.

LES KOMMENTAREN: Norge har i all hovedsak en god abortlov, men den må tåle diskusjon.

Mens rødgule KrFere slikker sårene, er Trøndelag KrF blitt et slags Baskerland. At mange trøndere er dypt skuffet over at et knapt flertall valgte blå side, er verken overraskende eller rart. Alle som har fulgt Trøndelags mest sentrale KrF-ere over år har sett hvor tett knyttet de er til venstresida. Onde tunger har nok villet hevde at de er mer røde enn gule lenge før KrF begynte å sette slike merkelapper på hverandre. Denne delen av partiet fikk en voldsom glød av at Hareide pekte til venstre, og skuffelsen over å tape er tilsvarende sterk. Like fullt: Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.

Allerede dagen før landsmøtet varslet sentralstyremedlem Karin Bjørkhaug omkamp dersom de blå vant fram. Det kan kanskje kalles en slags plan B å stille så strenge krav i forhandlingene med Solberg-regjeringen at de havarerer slik de gjorde sist, utdypet Odd Anders With. Dagene etter landsmøtet har de brukt godt.

Dagen derpå sa Geirmund Lykke til NRK at han håpet at forhandlingene floppet. Bjørkhaug fulgte på med å advare mot Ropstad som ny partileder. Bjørkhaug har beskyldt Ropstad og Bollestad for å ødelegge abortdebatten, og advart mot å tillegge abortspørsmålet så stor vekt. Den samme Bjørkhaug uttalte likevel at dersom KrF ikke får gjennomslag i abortsaken, må det få stor betydning for om KrF går inn i dagens regjering. Det er ikke lett å bli klok på hva Bjørkhaug egentlig mener om abort, men det er lett å skjønne hva hun mener om at KrF skal inn i den borgerlige regjeringa. Nå krever hun ekstraordinært landsstyremøte etter VGs avsløringer. Hva som er nytt i VG, bortsett fra å vise fram hvor grisete maktkamp er, er ikke like lett å bli klok på.

KrF kan ikke si at de ikke ble advart. Det store flertallet, også i Trøndelag, har insistert på at de skal i regjering, blå eller rød. Også om det betyr at partiet splittes og halvparten er dypt misfornøyd med hvilken regjering det ble. Hvis de tror at noen utenfra skal berge partiet, må de tro om igjen. KrF velger side – minutt for minutt – må være noe av det rareste vi har sett i norsk politikk. At hele det politiske Norge har svermet rundt KrF, hyllet Hareide og skrevet kronikker om verdifellesskap, handler om lite annet enn å få kloa i makta. De fleste mener at KrF er en anakronisme, med en verdipolitikk som mange mener er motbydelig og de fleste mener er utdatert. Pengebruken deres gir selv den mest ødsle vondt i lommeboka. Samtidig har partiet lullet seg inn i en forestilling om å representere godheten selv. Sannsynligheten for at det finnes et hav av potensielle KrF-velgere der ute, virker liten, uavhengig av retningsvalg. Få vil felle tårer om partiet forsvinner fra norsk politikk.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Skal KrF overleve som parti, kan de med fordel hente inspirasjon fra den påståtte brevvekslingen mellom Bjørnstjerne Bjørnson og Christian Michelsen under unionskrisen: «Nu gjelder det å holde sammen», skrev Bjørnson. «Nei, nu gjelder det å holde kjeft», svarte statsministeren. Nå tror jeg KrF trenger litt av begge deler.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

På forsiden nå