Ny meningsmåling i Trondheim

Rita sliter mer med sine egne enn med velgerne

Om ikke det rødgrønne fyrtårnet lyser lenger, så står det i alle fall støtt. Høyre skal jobbe hardt for å ta makta i Trondheim.

Rita Ottervik sliter mer med sine egne enn med velgerne, skal vi tro Adresseavisen og NRKs ferske meningsmåling.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Om ikke det rødgrønne fyrtårnet lyser lenger, så står det i alle fall støtt. Det mest påfallende med trondheimspolitikken er hvor jevnt det er mellom rød og blå blokk. Det Arbeiderpartiet taper, plukkes opp av SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og vise versa. Valgresultatet vil ha betydning for styrkeforholdet mellom partiene, men de rødgrønne har flertall uansett.

SV går mest tilbake etter den knallsterke framgangen på forrige måling. Sannsynligvis har de plukket opp en del misfornøyde Ap-velgere, men den kjedelige forklaringen innebærer nok også at SV ble målt litt for høyt sist. Likevel tyder mye på at Trondheim vil få et langt rødere regime enn byen så langt har hatt. Ap kan ikke lenger la SV og Rødt gå for lut og kaldt vann.

Selv om både Høyre og Frp gjør det litt bedre enn ved kommunevalget, er det langt unna å fravriste Arbeiderpartiet makta. Høyre må hente flere velgere fra den røde siden skal de ha noen som helst mulighet. Selv om alle de tre sentrumspartiene skifter side, holder det ikke for Ingrid Skjøtskift.

Nå har vel selv den mest optimistiske høyrestrateg gitt opp håpet om at KrFs Geirmund Lykke skal melde overgang til de blå. Ikke er det mange velgere å hente hos det kriserammede partiet heller. KrF ligger stabilt lavt med 2,6 prosent oppslutning i Trondheim, og kan vel verken skylde på eller gi noe ære til partiets veivalg. Venstre har heller ingen grunn til å juble. Å være mindre enn Senterpartiet i Norges tredje største by, er neppe en fjær i hatten for partiets alltid optimistiske ordførerkandidat Erling Moe. Venstremannen har lansert seg selv som en slags kompromisskandidat, men må se helt andre tall for å kunne snakke om noen «Moe-effekt».

Å si at Ap er friskmeldt, er vel tidlig å slå fast. Likevel ser vi at lojaliteten til partiet har økt og de nærmer seg nivået fra stortingsvalget, som riktignok var skuffende. Det betyr ikke at problemene er over. Akkurat nå er det ikke velgerne, men det indre livet, som er Trondheim Arbeiderpartis største problem. Nominasjonsprosessen ble mer turbulent enn noen hadde spådd. Den avslører en betydelig splittelse som handler om mer enn Kystad-saken. Auf måtte gi opp å få sin «comeback kid» Marek Jasinski på andreplass da Rita Ottervik truet med å trekke seg. Det sier ikke lite om stemninga at byens mektige ordfører gikk til et så drastisk skritt. Til gjengjeld gikk det hardt utover Otterviks foretrukne kandidater. Hennes lojale støttespiller Sissel Trønsdal havnet på femteplass, mens Jan Åge Sneve Gundersen, som var ønsket som ny gruppeleder, ble satt på demonstrative 42. plass. Til gjengjeld havnet både Julie Indstad Hole og Ellen Reitan høyt opp på lista. De blir begge oppfattet som litt plagsomme, noe som også kan tolkes som et kompliment.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Selv om Arbeiderpartiet klarer å vinne valget, trenger de også et mannskap som er i stand til å styre byen på en best mulig måte. Det får de neppe dersom ordføreren håndplukker blant sine mest lydige støttespillere. En ting kan man enes om, uavhengig av om man ønsker at de røde eller blå skal vinne. Trondheim trenger dyktige og visjonære politikere som tenker nytt og evner å utvikle byen, og ikke lar rådhuset støve ned.

Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

På forsiden nå