Ikke overlat pengene til mannen

Du får lite igjen for pengene du brukte på pynteputer og parkdresser når skilsmissen er et faktum.

Rollefiguren Therés i komiserien «Kongsvikklinikken» har åpenbart tenkt litt for lite på egen økonomi og er totalt avhengig av mannen Erik. Så fremt hun ikke har en gyllen skilsmissekontrakt i bakhånd da.  Foto: TVNorge

Saken oppdateres.

I likestillingens navn så deler mange par alle faste utgifter likt. De deler på boliglån, billån, forsikring og strøm. Det høres fornuftig ut. Takket være mannen, som ofte tjener mer enn kvinnen i forholdet, får de tøyd lånestrikken i banken.

LES OGSÅ: Menn er blitt stadig rikere enn kvinner de siste fem årene

Problemet er at mange kvinner har lavere lønn. Når alle de månedlige kostnadene er betalt, sitter mange kvinner igjen med mindre penger de kan bruke på seg selv enn mannen. I et tenkt tilfelle fra Sparebank1 SMN, med et par hvor hun tjener 400 000 kroner i året og han 500 000, og hvor de får et felles lån på 3,3 millioner kroner, vil mannen sitte igjen med nesten 12 000 i lommepenger mens kvinnen har knappe 5000 kroner. Da har begge betalt 20 400 kroner hver i faste utgifter.

LES OGSÅ: Ta bussen til kjøpesenter? Ikke på vilkår

Med så lite ekstra hver måned, sier det seg selv at hun ikke har penger til sparing. I tillegg gjør barnefødsler inngripen i kvinners økonomi. Mammapermisjoner stagger karriere- og lønnsutviklingen. Mange mødre tar på seg flere omsorgsoppgaver hjemme og jobber i reduserte stillinger for å håndtere hjem og små barn. Nok en gang, det blir mindre pensjon og mindre til sparing.

I mange forhold foregår det imidlertid en viss «utjevning». Kvinnen betaler mindre faste utgifter hvis hun av ulike årsaker har lavere inntekt. I tillegg er hun så heldig å kunne bruke deres felles betalingskort når hun skal handle nye gardiner, nye klær til ungene og julegavene. Hun blir «forbruksminister» mens han er «finansminister».

Så blir «forbruksministeren» avsatt. Hun blir skilt og det er ikke lenger så greit. Her har hun «ofret seg for familien» og sørget for at den daglige driften har gått smidig rundt, men når bruddet er et faktum får hun ikke noe igjen for dette rent økonomisk. Alene står hun med lavere lønn, og har verken en spare- eller bufferkonto å lene seg på. Hun har ikke tenkt langsiktig, og har vært mer stresset for å få kjøpt nye goretexsko til yngstemann før snøen kom. Mannen derimot, han er «flink med penger». Han har høyere lønn, har spart i aksjer og satt av ekstra til pensjon. Som hovedlånetaker har han dessuten fått rentefradraget.

Utfordringen er at alt dette snusfornuftige maset om pensjon, sparing, samboerkontrakt og privatøkonomi er så forbasket usexy, vanskelig og dønn kjedelig. Noe du helst ikke vil tenke på. Personlig skjønner jeg ikke bæret av verken pensjon, pensjonssparing eller aksjefond. Jeg blir svett bare jeg passerer en bank. Det eneste jeg har fått med meg, er at det er lurt å ha en viss kontroll. Spare noen grunker til gammeldagan eller i tilfelle jeg blir akutt singel. En samboerkontrakt i baklomma er også klokt i tilfelle teppefall for forholdet.

Ikke minst, jeg vil ha min egen brukskonto. Det lille jeg har igjen etter at lånet, faste utgifter og maten er betalt, vil jeg bruke på meg selv – og ingen trenger å ha innsyn i at jeg velger å kjøpe mitt tiende par joggesko. Jeg trenger heller ikke å vite at mannen min bruker sine penger på sitt nittende par med solbriller.

På forsiden nå