Kulturtallenes utfordrende tale

Flere konserter, færre bøker og nesten all kunsten som selges er laget av menn. Det er tallenes tale for inntektsutviklingen i norsk kulturliv.

De store pengene: Salg av innspilt musikk utgjør i Norge en liten del av musikkinntektene sammenlignet med konserter, ifølge en ny rapport. Arrangement som Bruce Springsteen i Granåsen i 2016 gir større inntekter enn strømming og salg av innspilt musikk til sammen.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Rett etter regjeringens presentasjon av den første kulturmeldinga på 15 år, presenterte Kulturrådet denne uka rapporten «Kunst i tall 2017». Den kartlegger økonomien i kunstfeltene musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst. Undersøkelsen, som er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Kulturrådet og Rambøll Management Consulting er et interessant barometer på utviklingstrekk i kulturøkonomien.

Kulturmeldinga til Trine Skei Grande har blitt møt med både ros og kritikk. Noe av kritikken har gått på at meldinga er lite konkret, samt at den er for optimistisk i synet på teknologi og digitalisering som en mulighet til å få mer kultur til flere for pengene. BI-professorene Anne-Britt Gran og Sigrid Røyseng har hver for seg kritisert meldingen på det området. Kulturrådets nye rapport viser nettopp hvor komplekst og ulikt digitale verktøy spiller inn på forskjellige områder.

Musikk er området hvor digitaliseringen har kommet lengst, hvor strømming og nedlastning gradvis, gjennom mange år har overtatt for fysisk salg av musikk. I 2017 kom hele 85 prosent av inntektene fra innspilt musikk fra strømming, mens 12 prosent kom fra fysiske format. Betalt nedlasting, som sto for 16 prosent av inntektene i 2012, er i ferd med å forsvinne mellom økende vinylsalg, de siste CD-kjøperne og vekst i strømming. Tre prosent av inntektene fra innspilt musikk kom fra nedlastning i fjor.

Selv om musikk er kulturområdet hvor digitalisering sannsynligvis har kommet lengst, er det, som mange musikere vil ha erfart, relativt lite penger å hente i digitale løsninger, isolert sett. Til sammen står strømming, fysisk salg og nedlastning for bare 19 prosent av inntektene. Den største og mest voksende andelen av musikkøkonomien er konsertinntekter. Drøyt fire og en halv milliard kroner og hele 53 prosent av musikkinntektene i Norge i 2017 kom fra konserter. Særlig store konserter med høye besøkstall og store billettinntekter. Følelsen mange nok har av å bruke mer penger på konserter og mindre på å høre musikk ellers, gjenspeiles i undersøkelsen.

Mens samlet omsetning vokser for musikk, har det vært et svakt fall for litteratur, på 0,9 prosent fra året før. Den dalende tendensen over lengre tid er ikke uventet størst i kategorien «Verk». Når så du sist en leksikonselger? Men også skjønnlitteratur viser en dalende tendens. Digitale bøker og lydbøker har en vekst på 13 prosent, men det er ikke nok til å veie opp for fallet i inntekter fra fysiske bøker.

Bokbransjen bør ha potensial for betydelig vekst i digitale inntekter, men i motsetning til musikk, er mer turnering neppe svaret på det teknologiske hamskiftet for forfatterne. Mens den største delen av musikkøkonomien i Norge ligger i levende framføring, utgjør framføringsinntektene i litteratur bare 0,57 prosent av salgsinntektene på drøyt 5,9 milliarder.

Visuell kunst og scenekunst er også områder med svakt fallende inntekter. Det kan være noe å hente på digitalisering der også, men teater og utstilling er så fundamentalt forskjellig fra bøker og musikk at teknologi blir en helt annen type utfordring. Kinoframvisning og tv-overføring av scenekunst låter mer som fortidas enn framtidas svar på den utfordringen.

På topp: Når det gjelder visuell kunst, går nesten alle inntektene fra videresalg til mannlige kunstnere. Ifølge «Kunst i Tall 2017» var Kjell Erik Killi Olsen en av de ti mest omsatte nålevende norske kunstnerne det året. Bildet er fra den store utstillingen han hadde i Trondheim kunstmuseum tidligere i år.  Foto: Christine Schefte

 

I kunstverden viser de mest oppsiktsvekkende tallene at over 94 prosent av inntektene fra videresalg i 2017 kom fra verk av mannlige kunstnere. Avgrenset til nålevende kunstnere gikk 88 prosent av salgsinntektene til menn, mens 10 prosent gikk til kvinnelige kunstnere. Det videreselges både flere verk fra mannlige kunstnere og de selges for høyere summer enn verk fra kvinnelige kunstnere. På lista over de ti norske kunstnerne som ble omsatt for mest i Norge i 2017 er både Håkon Bleken og Kjell Erik Killi Olsen.

Digitalisering og tilgjengeliggjøring av kulturarven er et viktig, demokratisk prosjekt. Mens Kulturmeldinga som seg hør og bør har visjoner, følger «Kunst i tall 2017» pengene. Sett og lest i sammenheng viser sistnevnte at nåtida ser best ut for store, etablerte artister og kunstnere, samt at teknologi og digitalisering ikke nødvendigvis gjør det lettere å endre på det. Det er også påfallende hvor ulikt digitalisering spiller inn på de forskjellige områdene.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg

På forsiden nå