La dem game til svetten siler

Foreldre kan vinne på å bli mindre sure på ungdommene sine som spiller dataspill.

De sitter på rommet sitt, med headset og nedtrukne blendingsgardiner, og spiller til svetteringene på T-skjorta blir store som tinntallerkener. Spiller de sammen med andre, gaules, heies og bannes det så det ljomer i veggene. Timene går, dag blir til natt, og foreldrene blir mer og mer frustrerte. Eller forbanna som det også heter. Skal virkelig poden vie livet sitt til den forbaska spillingen? Livet, eller rettere, det voksne født før 1990 forbinder med livet, passerer utenfor husveggene. Kan han ikke dra ut og finne på noe «ordentlig»? Bygge et skihopp, starte et rockeband eller i det minste dagdrive rundt i gatene sammen med venner?